Sommerutstilling på Bautahaugen

Lørdag 28. juni åpner årets sommerutstilling på Bautahaugen: SAU. Livberger gjennom tusener av år.

I Lisstuggua er mye spennende utstilt. Vi har også laget et fyldig hefte med oversikt over sauens betydning fra de tidligste tider til sauebondens liv i Hedalen i dag.

Noen smakebiter

Sauen i et historisk perspektiv

I den første tida var det folk som for på jakt og fiske over våre områder. Den første bosettinga kom i folkevandringstida, ca. 400–600 år e.Kr.

Klimaet ble kaldere og en trengte varmere hus og for til dyra sine. De første gardene i bygda var Grøv og Berg og seinere garder med by eller stad, som Øverby eller Ildjarnstad fram mot 1000-tallet. Allerede på den tida hadde folk sau på gardene sine.

Saueholdet var viktig av mange grunner. Sauen ga mat, ull til klær, og skinn. Alt like viktig for å kunne overleve i et kaldt Norge vinterstid.

Funn fra vikingtida viser at de hadde håndteiner og karder, de kunne veve og sy, og de utnyttet saueskinn til feller og klær. Sauen gav også mat til familien.

…
Kvinnens eldste redskap er håndtein. En stein til vekt, en pinne og en krok! Så lite, men så viktig. All ull har noen små kroker som filter seg i hverandre og ved vridning av fibrene henger seg i hverandre til tråd.
…

Bondens år med sau

Sauen har en årssyklus som ikke følger kalenderåret.

Året starter når sauen settes inn i fjøset på høsten. Da sorteres den og klippes før paringa begynner. Sauen går drektig 144-147 dager, og lamminga bør gjerne passe med når det er muligheter for å slippe ut sauen på beite om våren.

I Hedalen kan våren være sein, så da er det ikke lett å vite når en skal slippe til vedden/væren. Desember måned pleier det å være fest i fjøset.

Bonden følger godt med og noterer ofte nummeret på sauen som blir paret. Det er ofte flere vedder i besetningen, da påsettlamma trenger en liten vedde, og de større søyene har en eldre vedde. Noen bønder har vært i en veddering, hvor det er utplukka kåra vedder.
…
01.03.2025 var det 653 søyer og 38 værer i Hedalen. Det blir spennende å se hvor mange lam som blir født i vår.

Et tenkt eksempel er, om alle søyene får to lam hver, så er det i underkant av 2000 individer som beiter i Hedalsfjella. Dette er dessverre et synkende tall, da det å være sauebonde er et krevende yrke og en livsstil som ikke passer for alle.
…

Merking av sau

Merking av sau i form av klipping i øret – via metallmerker og fram til dagens plastikk-merker har mange hundre års historie.

Formålet og behovet for merking har også utviklet seg fra kun å skille besetninger fra hverandre til å utnytte merking som identitet for sykdomsregister, kjøp og salg.

Klaven til bjølla har etter hvert også fått flere funksjoner. I dag benyttes slips i klaven for å beskrive antall lam søya har med seg ut på beite.

Her finnes også nasjonale føringer for hvilke farger som skal benyttes for hvilke antall lam, men her er det ulik praksis ute og går – denne merkingen følger ikke videre til slakteriet og er mest for intern bruk i beitesesongen.

…

Sauen i litteraturen

Sauen har vært en viktig del av norsk landbruk opp igjennom tidene. Det er derfor naturlig at den har vært tema i litteraturen, her representert med sanger.

Den første sangen veldig mange av de små barna får høre og selv lære, handler om et lite lam, nemlig

Bæ, bæ lille lam
har du noe ull ?
Ja, ja, kjære barn
jeg har kroppen full.
Søndagsklær til far,
søndagsklær til mor

…

Matretter

Sauen utnytter naturressursene våre. Av vårt totale landareal kan 45 % nyttes til utmarksbeite. Bare 3 % av Norges areal er fulldyrket jord i drift, derfor er sau og lam så viktig for å utnytte arealet som ikke kan dyrkes.

Da hindres gjengroing av landskapet, og husdyrhold med drøvtyggere bidrar på den måten til å øke den nasjonale matproduksjonen. Sauen gir oss næringsrike og gode måltider som er norsk kultur og tradisjon.
…..
Temalørdagene utover sommeren har også tilknytning til sauen, og overraskelser kan komme! Følg med på Hedalen.no.
Velkommen til åpningen 28. juni! Siste åpningsdag blir 10. august.
Med hilsen Bautahaugens Venner

• Se denne plakaten.
• Her finner du oversikt over temalørdagene.