Sør-Aurdal i underskudd – statlig støtte pynter økonomisk ubalanse

På papiret gikk Sør-Aurdal kommune bare 1,5 millioner i minus i 2024. Men bak tallene skjuler det seg et større problem: krisestøtte og fondsmidler dekker over et reelt underskudd på over 7 millioner kroner. Det viser årsmelding og årsregnskap for dette året.

Underskudd ble det. Det betyr at de samlede utgiftene oversteg inntektene, uavhengig av budsjett. Hvor stort det ble, kommer vi tilbake til.

Selv om merforbruket ble lavere enn fryktet, peker tallene mot en økonomisk virkelighet som blir stadig mer krevende.

Sør-Aurdal kommune avsluttet 2024 med et merforbruk på 2,8 millioner kroner, det betyr at utgiftene ble høyere enn det kommunestyret hadde bestemt.

– Vi har over tid brukt mer penger enn vi burde, skriver konstituert kommunedirektør Berit Dokkebakke Navrud i innledningen til årsmeldinga.

(Analyse og gjennomgang av årsmelding og regnskap for 2024 er delvis gjort ved hjelp av AI-verktøyet ChatGPT for å effektivisere innhenting og tolkning av tallmateriale.)

Mindre underskudd enn ventet

Kommunen hadde på forhånd budsjettert med et negativt netto driftsresultat på hele 7 millioner kroner. Det faktiske resultatet ble imidlertid «bare» minus 1,5 millioner. Likevel endte regnskapet med et merforbruk på 2,8 millioner kroner.

Netto driftsresultat viser hvor mye penger kommunen sitter igjen med etter at løpende inntekter og utgifter er trukket fra.

Hvorfor gikk det bedre enn fryktet?

Flere forhold bidro til at resultatet ble bedre enn det som var budsjettert. Her er noen av dem:

• Statlige tilskudd, blant annet 16,2 millioner kroner i støtte etter ekstremværet «Hans», ga et løft i regnskapet.
• Renteinntektene ble 1,6 millioner kroner høyere enn forventet.
• Kommunen gjorde også en innsparing på finansområdet på omtrent 900 000 kroner.

Renteinntekter er penger kommunen tjener på å ha penger plassert i banken eller i fond. Begrepet finansområdet omfatter alt som har med håndtering, forvaltning og tilsyn av penger og økonomiske ressurser å gjøre.

Helse og omsorg gikk mest over budsjett

Det er særlig sektorene helse og omsorg, samfunnsutvikling og oppvekst som dro opp utgiftene:

Totalt brukte sektorene 5,5 millioner kroner mer enn budsjettert.

Over budsjett betyr at det er brukt mer penger enn det kommunestyret hadde satt av til formålet.

Investeringer sprakk

Kommunen brukte også mye på investeringer. Enkelte av disse prosjektene, som for eksempel renovering av Hedalen barne- og ungdomsskole, ble dyrere enn budsjettert.

Dette førte til at investeringsregnskapet gikk med et underskudd på over 2 millioner kroner.

Investeringer er penger brukt på store og varige tiltak som bygg, veier og anlegg – ikke daglig drift.
Investeringsregnskapet er regnskapet for disse store prosjektene.

Disposisjonsfondet tappes

Kommunen har et disposisjonsfond. Dette brukes til å dekke ekstra utgifter eller satsinger. I 2024 brukte kommunen hele 12 millioner fra dette fondet, som nå er redusert til 8,6 % av kommunens inntekter. Målet er å holde det over 10 %.

Disposisjonsfond er penger kommunen har spart opp fra tidligere år, som kan brukes ved behov. Det gir økonomisk trygghet.

Er årsresultatet reelt?

Statlige tilskudd på 16,2 millioner kroner etter ekstremværet «Hans» ga et løft til regnskapet. 10,4 millioner ble brukt i 2023 og 2024, mens 5,8 millioner er satt av til bundne fond – midler som ikke kan brukes fritt i driften. Likevel er hele beløpet ført som inntekt, noe som pynter på resultatet. Uten denne hjelpen ville det reelle driftsunderskuddet vært rundt 7,3 millioner kroner.

Nådde ikke mer enn ett av tre måltall

Kommunestyret har vedtatt tre måltall på sunn kommuneøkonomi:

Netto driftsresultat skal være på minst 1,75 % av brutto driftsinntekter. Driftsresultatet ble på –1 531 517 kroner. For å nå målet på 1,75 % måtte kommunen hatt –1 531 517 kr (faktisk resultat) + 4 993 132 kr (mål) = 6 524 649 kr.

Disposisjonsfondet skal være på minst 10 % av driftsinntektene. Ved årsslutt 2024 var det på 8,6 %.

Netto lånegjeld skal ikke overstige 75 % av driftsinntektene. Brutto langsiktig gjeld var ved årsslutt på 269 millioner kroner. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld – (ubrukte lånemidler + utlån).

Siste linje i tabellen nedenfor viser både tall for kommunen og for konsern (konsern er lånegjeld med inkludert andel av interkommunale selskaper som kommunen er medeier i, for eksempel VKR, IKT Valdres IKS og Valdres brann og redningstjenester IKS).

Konklusjon: Sør-Aurdal kommune nådde bare ett av tre vedtatte måltall for sunn kommuneøkonomi.

Ifølge ChatGPT har kommunen tatt med inntektene etter ekstremværet «Hans» i beregningsgrunnlaget for brutto driftsinntekter. Dette øker inntektene kunstig, og gir dermed en lavere prosentandel netto lånegjeld enn det ville vært uten dette tilskuddet. Uten midler til «Hans» ville netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene ha vært ca. 70 %.

Hva kan kommunen gjøre?

Kommunestyret har lagt opp til investeringer på 139 millioner kroner i økonomiplanperioden 2025–2028. Og da kommunestyret vedtok budsjett for 2025, ble det vedtatt å bruke over 7 millioner kroner fra disposisjonsfondet for å få dette budsjettet i balanse.

Dette svarer ChatGPT på hva Sør-Aurdal kommune kan gjøre for å styrke økonomien:

«For å få orden på økonomien må Sør-Aurdal kommune stramme inn driften og kutte overforbruk, særlig innen helse, oppvekst og samfunnsutvikling. Bedre budsjettkontroll og tettere oppfølging av vedtak er avgjørende for å unngå nye merforbruk.

Samtidig bør kommunen redusere investeringsnivået, vurdere å utsette eller nedskalere prosjekter, og prioritere vedlikehold fremfor nye bygg.

Disposisjonsfondet må bygges opp igjen for å sikre økonomisk trygghet, og inntektene bør styrkes gjennom økt tilflytting og effektiv tjenesteproduksjon.

Gjennom tydeligere prioriteringer, mer effektiv drift og langsiktig styring kan kommunen gjenvinne økonomisk balanse.»