
Vi må ta vare på hverandreYTRING
De fleste av oss mennesker er sosiale individer som setter stor pris på samvær med andre.
Nå går diskusjonen høyt om hvordan hverdagen og middagsrutiner skal ordnes på Hedalen bo- og servicesenter.
Jeg hadde trodd at kommunens administrasjon hadde hatt samtaler med beboerne i Hedalen før man innførte nye ordninger rundt middagene. Men det ser ut som jeg tar feil.
Slik jeg har forstått denne situasjonen, ble det sendt ut informasjon om endringer i tjenesten per brev. Jeg trodde at når kommunen endret på en tjeneste, så snakket man med de berørte på forhånd, slik at det var mulig å diskutere flere alternativ.
Hvis beboerne leier inn hjelp til å ordne middagen, og de må betale for dette til hjemmetjenesten, måtte vel dette kunne samorganiseres slik at felles middag kunne fortsette?
Når beboerne betaler, blir det vel ikke økte utgifter for kommunen?
Det burde være mulig å invitere til en felles diskusjon hvor beboere, pårørende og kommunens ansatte forsøkte å finne en løsning på dette. Det er ikke nok å bare informere via et brev.
Vi har alle behov for sosiale situasjoner hvor vi kjenner oss hjemme. Felles middager er vel ikke det store problemet i dagens verdenssituasjon.
Vi har alle ansvar for hverandre – og Norge burde være et land som det er godt å bli gammel i.
Jeg har passert 80 år , og i de fleste av årene har jeg bodd i Sør-Aurdal og trivdes veldig godt.
Jeg håper at jeg slipper å måtte sitte alene og spise min middag de siste årene mine her på jorden.
Det er ganske naturlig at man får dårligere bevegelse og balanse når man blir gammel nok. Da burde ikke tilbudene forutsette at man klarer å komme seg rundt og bære med seg det som trengs.
Rolf Gunnar Olsen