Ordførerens tale ved utdeling av idrettsprisen
Idrettsprisen ble delt ut første gang i 2007 og har siden den gang blitt delt ut 14 ganger. Det er altså ikke hvert år denne blir delt ut. Prisen blir utdelt på kommunens årlige kulturkveld.
Formål:
Utdeling av idrettsprisen skal stimulere unge talenter til å satse innen idretten.
I statuttene så står det:
Idrettsprisen kan deles ut til enkeltpersoner, fortrinnsvis talent, som representerer en klubb i kommunen, er bosatt i kommunen, eller har lagt grunnlaget for sin suksess gjennom en oppvekst i kommunen.
Det er idrettsrådet som velger ut idrettsprisvinner.
Og i år så har idrettsrådet bestemt at årets vinner er Marcin Tomasz Gasiorowski.
Begnadalen IL har de seneste årene hatt gleden av å ha Marcin som utøver i friidrett.
Det er særlig i kulestøt han deltar i ulike stevner, men også iblant i diskos, samt lengde uten tilløp innendørs.
Marcin har to bronsemedaljer i kulestøt fra NM i seniorklassen, én i 2022 og én i 2024.
Hans rekord i kulestøt i NM er 16,00 meter, satt under NM i Stjørdal 2022.
I 2019 ble han verdensmester i veteranklassen på hjemmebane i Torun i Polen. Her satte han ny personlig veteran beste med 16,15 meter.
Han vant også VM for veteraner i 2023 og EM i 2024.
Marcin har en utendørs personlig rekord på 16,46 meter fra 2006 og innendørs personlig rekord på 16,91 meter fra 2007.
Folkens, vi har altså med en verdensmester og europamester å gjøre! Er ikke det imponerende? Det fortjener vel en ekstra applaus.
Marcin sitter i styret til Begnadalen IL og er aktiv på å lære bort sine kaste-/støteegenskaper. Det sies at dette er noe han liker veldig godt å gjøre. Men å stå midt i rampelyset som du gjør nå, er du ikke like glad i. Det må du nesten tåle i dag.
Marcin er fra Polen, og han er ofte hjemme i Polen hos gutten sin. Men han bor nå i Begnadalen.
Marcin har etter hvert også blitt god i norsk, han er veldig villig og interessert i å lære. Og hvis det er noe han ikke skjønner, så spør han. “Hva sa du nå?”, “Du sier ofte… – hva betyr det?”. Det vil jeg si er en veldig god egenskap.
Han jobber i dag på Begna Bruk, og når han er ferdig med en arbeidsdag der, så har han ofte et annet arbeid å gå til. Han er glad i å jobbe og tar på seg ulike jobber rundt omkring. Han tar ofte og gjerne på seg jobber som vi andre syns er i overkant tunge. Marcin tar de som trening. Noe av det beste han kan gjøre, er visstnok å barke tømmer. Og for de som har prøvd det, så er vel det en relativt tung jobb.
Og det var arbeid som gjorde at han endte opp her hos oss i Sør-Aurdal. Han kjørte rett og slett rundt og banket på hos flere og spurte etter jobb. En av de første jobbene han hadde var på Leirskogen hos Oddvin Sørbøen. Han bodde også en stund der, og Oddvin kan fortelle om Marcin sine treningsrutiner. For eksempel så laget han sin egen vektstang av store, tunge furukubber med et spett imellom.
Det var også en episode der det lå noen furukubber på bakken som flere karer drev og løftet på for å vise seg fram. Disse karene (som for øvrig er ganske kjente, sterke sør-aurdøler, jeg skal ikke nevne navn). De fikk disse kubbene så vidt opp på brystet. Marcin derimot løftet de opp, og tok likegodt fem løft med kubbene.
På Begna Bruk sier ryktet at der andre strever med en plastrull, tar Marcin en under hver arm.
Det sies at Marcin aldri skryter av at han er sterk. Han er snill som et lam, bare forkledd som en stor og sterk mann.
Marcin har jobbet hjemme hos oss også. Han har blant annet malt huset. Og for dere som har sett huset vårt, så er det ganske stort, så det er litt av en jobb. Men det gikk han på med liv og lyst. Han er selvgående og selvhjulpen. Han har musikk til arbeidet, og gjør en veldig god jobb.
En som er spesielt glad for at Marcin kommer hjem til oss for å jobbe, er Ziba. Hunden vår. Nest etter å kjøre bil, så er lek med ball det hun liker aller, aller mest. Hun går rundt med lekeballen sin og håper hele tiden at noen skal kaste den for henne. Og når Marcin kommer, så vet hun at det er gode sjanser for å få lekt litt med ballen. Og med den kastearmen så blir det jo også noen skikkelige løpeturer på bikkja.
Så:
Ifølge statuttene så skal altså idrettsprisen stimulere unge talenter til å satse. Jeg vet ikke jeg, men du ser vel på deg selv som et ungt talent?
Det er en glede å kunne tenke at selv om man er over 40 år, så går det an å være god i en idrett. At man kan bli verdensmester selv om man ikke er såkalt ung lenger. Det er da bra, og det kan da gi håp til flere av oss.
Jeg håper at prisen kan inspirere deg til å fortsette med det du liker å drive med. Jeg håper at du fortsatt deler av din iver i friidretten.
Jeg syns det er en glede å få gi deg denne prisen. Og det er en glede å få hylle den litt i dag, Marcin! Dette fortjener du!
Gratulerer med idrettsprisen!