LengdeYTRING
Da jeg stod i dusjen i går kveld, begynte jeg å tenke på lengde. Ikke nødvendigvis for at jeg så nedover min egen kropp, men at mye i dagens samfunn handler om lengde.
De som er lange, har mye større sjanse for å finne en make å få barn med. Er du under 180 cm som mann, har jeg hørt at du er uten en sjanse på Tinder. Kvinner har en tendens til å tenke at lange menn har større sjanse til å beskytte dem og befrukte dem.
Utdannelse deles inn i kort eller lang utdannelse. Skal du bli regnet med i samfunnet, må du ha lang utdannelse, selv om en kortere og målrettet utdannelse kan være vel så bra som en lang utdannelse med lav intensitet.
Ut ifra den erfaringen jeg har med dagens høyere utdannelse, er jeg rimelig sikker på at en bachelorgrad kan gjennomføres på to år og en mastergrad på fire-fem år. Toårig løp i studieforberedende bør også vurderes. Elevene går for det meste og tygger drøv fra påske til sommerferien.
Det tredje lange perspektivet jeg vil nevne, er livslengde. Det moderne mennesket har et vanskelig forhold til alderdom og død. Alle må spise sunt og grønt slik at de lever lenge. Rødt kjøtt er blitt rene giften, selv om de fleste av mine forfedre er oppfostret på rødt kjøtt og er blitt gamle også.
Det er mulig at helsefanatismen gir noen ekstra måneder å leve, men hva er poenget med livet hvis rettesnoren er å kutte ut alt som gir glede for noen livsforlengende måneder? Jeg har aldri opplevd at noen bestiller en salatbolle og gulrotsaft når de skal kose seg. Da er det noe rødere både på tallerkenen og i glasset.
Stiler og bøker må også ha en viss lengde, men ikke være for lange, så jeg avrunder nå. Det tankene mine kvernet rundt, er at kvalitet, innhold og glede ofte er viktigere enn lengde.