Bygdefolk + hyttefolk = santYTRING 

17. mai og fortsatt skiføre i Hedalsfjella. Fjellene vi er så glade i, og som vi har savnet.

Gleden var stor da vi omsider kunne dra til Hedalen igjen 20.4. etter hytteforbudet. Først gjensynet med gode kjente på butikken, hvor vi i god coronaånd hadde bestilt og fått pakket varene, deretter den alltid like koselige veien opp til Fledda, og så endelig framme ved hytta.

Om den har savnet oss, er muligens litt usikkert, men vi har definitivt savnet den og bygda vår, ja vi liker å kalle Hedalen vår bygd!

Det at vi nå ikke har kunnet være der på en stund, har fått oss til å tenke både på hytta og Hedalen. Vi har sett de forskjellige reaksjoner det har vært på hyttforbudet og manglede etterlevelse i enkelte kommuner.

Selv om det er et betydelig antall hytter i Hedalen, er vi sikre på hytteforbudet ble etterlevevd, og vi har ikke vi registrert noen konflikt mellom bygd og hyttefolk knyttet til dette. Vi er glade for dette, men egentlig ikke overrasket.

Vi har hatt hytte her i over 20 år, vært med i Småsamfunnsprosjektet, løypelaget, hytteeier/velforening og deltatt aktivt i livet i bygda. Vår opplevelse er at vi alltid har blitt godt mottatt.

Det å bli kjent med Hedalen og dem som bor der, har beriket både oss og hytteoppholdene og gitt en tilhørighet til bygda som går lenger enn selve hytta.

Småsamfunnsprosjektets grunnide var å se på tiltak som kunne gjøre det liv laga å bo i bygda. Synkende elevtall med gjentakende debatter om nedleggelse av skoletrinn er noe vi helst vil unngå. Hyttegruppa hadde som mandat å se på samhandling bygdefolk – hyttefolk og hvordan det kunne bidra til vekst i bygda på bygdas premisser.

Bygdefolk og hyttefolk har her felles interesser. Det som er bra for Hedalen, er også bra for hyttefolket i Hedalen. Felles deltakelse i løypelaget, kulturarrangementer og merking av stier er eksempler på aktiviteter som kan bidra til dette.

Kombinerer vi dette med tiltak fra næringsgruppa i Småsamfunnsprosjektet, er det lett å se at hyttefolk også kan bidra til næring, ikke bare ved kjøp av hytte, men også ved aktiv deltakelse og bruk av bygda og bygdas tjenester.

Vi bør handle i bygda! Det er hyggelig, vi blir kjent med folk, og vi kan gjøre det enkelt og stressfritt ved bl.a. å ringe og bestille dagligvarer. Vi kan handle drivstoff, hytteutstyr og ved. Vi kan benytte lokale anleggs – og håndverkstjenester, regnskapstjenester og får ellers det meste vi måtte trenge i bygda. Har de det ikke, skaffer de det. Vi behøver ikke å handle på veien til hytta. Vi kan handle i bygda. Skal tilbud opprettholdes, må de brukes.

Når samfunnet nå gradvis åpner opp igjen, vil vi stå foran store utfordringer i økonomien, både samfunnsøkonomien og den private økonomien. Dette vil også merkes i Hedalen. Vi tror ikke bygdefolk og hyttefolk kan løse dette. Det vi imidlertid tror, er at hver og en av oss kan gjøre en liten forskjell ved å tenke igjennom hva vi i det små kan bidra med, og deretter gjøre det. Nå kanskje viktigere enn noensinne.

Vi vil avslutte med en fri omdiktning av Ole H Bremnes, far til Bremnessøsknene, sitt dikt «Folk i husan».

Det ska´ vær´ folk på hyttan,
bygda trenger folk,
hyttefolk treng bygdefolk,
i all si tid.