Helselagstur til Ringerike

31 trivelige folk på tur 22. august. Mette er som alltid en stødig sjåfør. Arne P. bidrar igjen.

Norderhov kirke og den gamle prestegården, i bruk fra 1635 til 1950-år. 

Ringeriksdomen blir Norderhov kirke også kalt. Den er i lokal sand- og kalkstein, reist i ca. år 1170.  Den ligger langs pilgrimsleden, og den ble angrepet i april 1940. 

Munkestua har en lang historie, deler av kjelleren er fra middelalderen. Her møttes antakelig Jørgen Moe og P.C. Asbjørnsen hverandre i tenåra, da huset blei brukt til skole.

Huset har inventar fra 1700 tallet i 1. etasje, samt et rom med museets 100-årige historie. Årets utstilling i 2. etasje er «Glemte Gruvespor» ved kunstner Ingebjørg Vatne.

Ringerike Nikkelverk på Nakkerud/Holleia, var distriktets største arbeidsplass med over 260 i arbeid på midten av 1800 tallet. Rundt 1870 sto selskapet for ca. 40 % av verdens nikkelproduksjon. Det begynte med kobber i 1675, i 1920 tok det slutt.

I hovedhuset møter vi historien om livet til prestekona Anna Colbjørnsdatter, som hadde en avgjørende rolle i slaget mot svenskene på Norderhov i 1716. Litt av en historie! Denne damen ligger begravet i krypten i kirka sammen med flere familiemedlemmer.

Før var det obligatorisk for alle skolebarn i distriktet å ta disse i øyesyn. Nå er døra låst.

På museet finner vi en fin samling av ikoner, interiør fra Jørgen Moe sitt hjem, en stor utstilling om krigshandlingene på Ringerike april 1940, og om hjemmefronten.

En ny utstilling i år er «Hønefossen før Hønefoss», om sagbruksdriften på 16- og 1700-tallet, og livet til de som levde der. Ringerike museum er lokalhistorisk museum for Hole og Ringerike. Et vakkert sted, som serverte oss vafler og kaffe på prestekontoret, pluss god omvisning.

Kleivstua på toppen av Krokkleiva, fra seter til skysstasjon ca. 1807, fortsatte som turiststed da vegen over Sollihøgda kom rundt 1860. Stedet hadde i denne perioden stor trafikk med ferdsel og frakt av varer mellom øst og vest.

Slik det hadde vært i århundrer. Dessuten var det et populært utfartssted for konger, dronninger o.l. De skulle ut på «Kongens utsikt» og se vakre, frodige Ringerike med Norefjell og Gaustatoppen i bakgrunnen.

Dit gikk noen av vårt følge og, sjøl om sikten var så som så. Noen av oss hadde tatt tønneheisen på 60-tallet, landets første svevebane, nedlagt i 1977.

Det står ei tønne der fortsatt. Den gamle ferdselsvegen, 1,5 km, er restaurert, den går opp litt etter Sundvollen hotell. Det er ca. 17 km å sykle over til Bærums verk, langs Kongeveien.

På Kleivstua hadde vi gaid, Torun Bratli, ei kunnskapsrik dame fra Hole. Vi spiste middag der, og tok oss god tid til å bese det gamle hotellet, i god stand, og godt bevart.

Hardraade vikingskipsforening, navnet er fra Stein gård, hvor halvbroren til Olav den hellige, Harald Hardråde kom fra. Han levde fra 1015–1066.

Før disse to, var Halvdan Svarte og Sigurd Syr på Stein. Sigurd og dronning Åsta var Haralds foreldre. Hans kone var prinsesse Ellisiv fra Kyiv.

På samme tida ble oppsto Ringeriksstilen, som spredte seg i hele Europa. Dynnasteinen ble laget på denne tida av Ringerikssandstein. På Gjermundbo gård på Ringerike er det funnet en rikt utstyrt krigergrav med en sjelden hjelm fra vikingtida. Vi fikk se en kopi.

Det er rikelig med historie i distriktet, som kan formidles via vikingskipet i åra framover. Over 80 frivillige, og noen ansatte, er i aktivitet. 6 kvinner vever 40 meter seilduk hver, av spelsaugarn. Dette skal sys i sammen. Noen smir, noen produserer tjære, noen driver snekring og treskjæring. Andre med seilmaking og draktsøm.

Selve skipet er 20 meter langt, skal bli 2 meter høyere, skal roes med 14 par årer, på Tyrifjorden. Skipet bygges i eik. Vi fikk en entusiastisk omvisning på Sundvollstranda.

Så dro vi hjematt, etter et hyggelig besøk hos «naboen». Takk til alle deltakerne, vi fikk en fin dag!

Flere bildeglimt fra dagen