– Den verste skadegjøreren på hogstmoden gran
Mandag 22. juli publiserte vi en artikkel om pågående granbarkbilleangrep i Sør-Aurdal.
Nibio: «Granbarkbillen er den verste skadegjøreren på hogstmoden gran i Europa – og for tiden er arten på kraftig frammarsj, godt hjulpet av globale klimaendringer.
Etter den tørre og varme 2018-sommeren drepte for eksempel billene 120 millioner kubikkmeter gran i Sentral-Europa i 2019. Dette er 50 ganger mer enn årlig volum drept på 1970-tallet.
Vårt naboland Sverige har mistet 32 millioner kubikkmeter gran til billene siden 2018.
De store skadene i Sverige og Sentral-Europa peker mot at også Norge kan få større problemer med granbarkbillen i årene som kommer.»
– Forventet å toppe seg i 2024
Foto: Preben Forberg, Forskning.no
Vi har stilt seniorforsker ved Divisjon for bioteknologi og plantehelse i Nibio, Paal Krokene, noen spørsmål knyttet til granbarkbilleangrepet.
– Hvor stor er faren for et større barkbilleangrep i områder som ble hardt rammet av vinterstormene i 2021 og 2022?
«Landbruksdirektoratets varsel for hele sone 2 (omfatter sørboreal og mellomboreal del av Østlandet (dvs. indre deler av Østlandet)) sier at risikoen for omfattende barkbilleskade er lokalt høy, med lav usikkerhet.
Den relativt høye risikoen skyldes at det var svært høye fangstverdier i billeovervåkingen i 2023 kombinert med tørre forhold flere steder under billenes fluktperiode i 2024.
Fangstverdier fra tømmingene i 2024 er også høye i flere kommuner som ble rammet av vindfellinger vinteren 2021/22.
Sommerens våte og kjølige vær inntraff etter at granbarkbillen fløy og angrep trær (slutten av mai/begynnelsen av juni), og det er usikkert hvor stor dempende effekt dette har hatt.
Årets høye fangster rimer med nyere forskning som viser at effekten av vindfellingene i 2021/22 er forventet å toppe seg i 2024», skriver Krokene.
Ni prioriterte tiltak
– Hvordan kan en begrense angrepene som allerede er i gang?
«Det er lite å gjøre med eventuelle angrep som har skjedd i sommer. Den nye billegenerasjonen utvikler seg nå i trærne.
Hvis trær med billeavkom kan felles og tas ut fra skogen i løpet av noen uker, vil det fjerne mye biller, men det er trolig krevende å få til dette i praksis», skriver Krokene.
Han viset til denne publikasjonen fra Landbruksdirektoratet:
Her gjengir vi tiltakene:
| 1. Prioriter bestand svekket av vind eller tørke eller barkbiller. | Granbarkbillen foretrekker svekkede trær for egglegging. Billene som produseres i drepte trær overvintrer nær mortreet. Senere kan billene angripe tilstøtende, frisk skog. |
| 2. Prioriter bestand som ligger i områder med mye skadet eller stresset granskog. | Svekket eller døende gran, som følge av vindfellinger eller tørke, gir billene materialer til å oppformere seg i. Etter hvert kan billene angripe tilstøtende, frisk skog. |
| 3. Prioriter tørkeutsatt skog, slik som gran plantet på mer typiske furulokaliteter. | Tørkeutsatte områder har flere biller, trolig fordi trærne er tørkestresset og mer sårbare for billeangrep. |
| 4. Unngå å sette igjen flatekanter mot hogst¬moden, gran-dominert skog. Prioriter hogst av bestand som står slik til. | Flatekanter er sårbare for bille¬angrep, men bare hvis trærne som står igjen er gran over en viss størrelse (> 20 cm dbh). Sol- og vindutsatte bestandskanter er mest utsatt for angrep, trolig fordi trærne er stresset av plutselig fristilling. Merk at også etablering av skogsbilveier introduserer kanter i landskapet. |
| 5. Prioriter bestand med høy granandel fremfor blandingsskog og rene løv- og furubestand. | Granbarkbillen foretrekker områder med høyt volum av gran. Den går ikke på furu og løvtrær, og er mindre tallrik i blandingsskog. |
| 6. Prioriter bestand som ligger i områder med mye hogst-moden granskog (hkl. IV og V). | Granbarkbillen foretrekker områder med høyt volum av gran. Under utbruddet på 1970-tallet var skadene av granbarkbillen størst i kommuner med høyt granvolum. |
| 7. Prioriter områder som hadde høye billefangster i årets barkbilleovervåking (2023). | Faren for oppformering av biller med påfølgende utbrudd er størst der billene er mest tallrike i utgangspunktet. Merk at det er viktig å se på fangstene i flere lokaliteter over litt større områder for å vurdere bestandsstørrelsen, da svært lokale forhold kan gi høye fangster ved enkelt-lokaliteter. |
| 8. Prioriter bestand i lavereliggende områder. | Under utbruddet på 1970-tallet var det mest angrep under 400 moh. |
| 9. Prioriter soleksponerte og/eller sørvendte li-sider. | Det er mer biller i varmere områder, særlig når sommerens snitt-temperatur (april-august) er høyere enn 13-14 grader. Billene foretrekker varmere lokaliteter og trærne er kanskje mer stresset der. Men merk at normalt kjølige lokaliteter også kan være varme i gitte år. |
– Til syvende og sist er det grunneier som må følge med og igangsette mottiltak. Skogandelslagene og entreprenørene kan gi skogeier råd og utføre forebyggende tiltak og mottiltak, skriver Krokene.
Seniorforsker Krokene viser til disse sidene
Les også..
Beløp som må betales for kommunale tjenester
Juletoner med panfløytistBEKJENTGJØRELSE
Eiendomsskatt – ny, allmenn taksering etter 10 år
Påskekonsert med Rein AlexanderBEKJENTGJØRELSE
Ny lokalhistorisk bok av Anne Mette Strand: Svalle ved kongen
Leilighet til leie i HedalenANNONSE
