Jordskred, flomskred og klima
På folkemøtet torsdag kveld orienterte geolog Frode Sandersen om skredet som gikk ned i Spangrudfeltet i Bagn tirsdag 8. august.
Ifølge Sandersen er skredbanen på ca. 400 meter. Bredden øker fra 10–20 meter øverst i skredet til ca. 50 meter nederst. Dybden er på ca. 0,5 meter. Skredmassen på ca. 10 000 m³ løsnet som et jordskred, blandet seg med mye vann og fikk mer karakter av å være et flomskred.
Skredet ble utløst av store vannmengder som følge av langvarig regn.
Selv om området var registrert med potensielt jord- og flomskredfare av NVE, var Sandersen overrasket over at det skulle komme et slikt skred her. Tett granskog skulle medvirke til å binde løsmassene sammen og dermed motvirke skred.
Sandersen mener at det er liten sannsynlighet for nye skred i samme område nå fordi skredbanen er rensket. Skal det komme nye ras, må de komme fra andre steder enn dette gikk.
Heller ikke mulige snøskred ser han som en trussel mot boligfeltet.
Interessant rapport
I november 2021 publiserte NVE rapporten Jord- og flomskred. Klimaanalyse for bruk i skredfarekartlegging. Den er forfattet av Frode Sandersen ved NGI, geologen som orienterte om skredet som gikk ned i Spangrudfeltet.
Prosjektet hadde som mål å undersøke om det finnes bedre grunnlag for å gi klimaanalyse i forbindelse med skredfarekartlegging.
I rapporten leser vi at de fleste skredhendelser forekommer under ekstreme nedbørsepisoder, og at verdiene benyttet av met.no i farevarsler, gir en god indikasjon på kritiske nedbørintensiteter for å få utløst jord- og flomskred i ulike deler av landet.
I forordet skriver NVE at både statlig forvaltning og kommunene er helt avhengige av at skredfareutredninger gir godt nok grunnlag for å avgjøre hvordan en skal disponere areal og å avdekke behov for sikring.
– Nedbørmengdene vil øke
Rapporten viser til Norsk klimaservicesenter sitt kart som viser forventede endringer i nedbør og snømengde fram mot år 2100. Klimaframskrivingene viser at nedbørmengdene vil øke, og særlig gjelder dette korttidsnedbør.
«Endringene er ikke ventet å være like store over hele Norge. Den største økningen i døgnnedbør med 200-års returperiode er ventet på Østlandet og Jotunheimen, og i Troms og Finnmark.
Økning i intens 1-timers nedbør med 5-års returperiode vil være stor i sentrale innlandsområder i Sør-Norge, særlig i området rundt Jotunheimen nedbørregion, samt i Nord-Norge nord for Saltfjellet.
For mer sjeldne ekstreme 1-timers hendelser (200-års returperiode) er det ventet en vesentlig økning i hele landet, men størst i områdene hvor vi også ser økning i 5-års returperiode.»
Rapporten slår fast at fordi faren for jord- og flomskred i stor grad er avhengig av intensiteten på vanntilførsel, må det forventes en økning i hyppigheten av jord- og flomskred i framtida.
- Her kan du lese rapporten Jord- og flomskred. Klimaanalyse for bruk i skredfarekartlegging.