Vil ha moltene for seg selv

På en hytteeiendom ved Hellsenningen i Hedalen har det kommet opp et gjerde som har ført til flere innlegg på facebook. Det er Steinar Nerbye som har satt opp stengselet, og det avgrenser hytteeiendommen og går nesten ned til vannet.

Flere reagerer på at gjerdet kommer nær strandkanten – og ikke minst budskapet som er skrevet inn på plankene: «Privat grunn! Ingen bærplukking!!! Vis hensyn!!!»

Nerbye svarer

Hedalen.no har tatt kontakt med Nerbye. Han opplyser at han ønsker å ha moltene på hytteeiendommen for seg selv.

– Ønsker du også å hindre ferdsel langs strandkanten?

– Nei, det vil jeg ikke, og skulle det være slik at plankene jeg har satt opp, kommer for nær vannet, skal jeg fikse det.

– Har du søkt kommunen om å få sette opp dette gjerdet?

– Nei, det har jeg ikke. Jeg mener det jeg har satt opp, ikke er et gjerde.

Miljødirektoratet

Hedalen.no har stilt Miljødirektoratet følgende spørsmål:

– Hvilken kommentar har direktoratet til tiltaket hytteeieren har satt i verk?

Dette skriver pressevakt Aase Marie Lund Evensen:

«Friluftsloven gir allmenn ferdselsrett i utmark. Inngrep eller skilting som medfører at utmarksarealer blir til innmark, kan være i strid med friluftsloven.

Loven gir kommunen ansvar for å hindre at det blir satt opp ulovlige stengsel og skilt innenfor egen kommune. Kommunen har også myndighet til å fjerne ulovlige stengsel og skilt som er satt opp.

Se nærmere om ulovlige stengsel her: Fjerne ulovlege stengsel – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Kommunen er riktig myndighet for vurdering av konkrete saker.»

Kommunen svarer

Etter at vi mottok svaret fra Miljødirektoratet, tok vi saken opp med varaordfører Olav Kristian Huseby (H) i Sør-Aurdal. I e-post skriver han følgende:

«Gjerding av fritidseiendommer

Kommunen har mottatt en påklage om inngjerding av fritidseiendom i Hedalen. Vi kan ikke kommentere denne saken før den er behandlet, men kan opplyse om gjerding og kommunens arbeid rundt dette på generell basis.

Gjerding rundt hytter er regulert på flere måter, både gjennom kommunens arealplan, reguleringsplaner og for eksempel avtaler inngått mellom grunneiere og beiterettshavere.

Håndheving av regelverket i vår kommune tilfaller forskjellige avdelinger etter hvilken lov som anvendes, som for eksempel dyrevern, friluftsloven eller ut fra planverket.

Ved påklaging av gjerdesaker vil det først være naturlig med en befaring, for deretter å rette en skriftlig henvendelse til grunneier som har satt opp eller har gjerder som ikke tilfredsstiller regelverket. Om det ikke er lovlig oppsatt, vil da bli gitt en tidsfrist for fjerning av gjerdet.

Kommunen befarer noen områder hvert år for å avdekke feil, og ofte skjer dette i forbindelse med saker som kommer inn i forbindelse med klager eller søknader om gjerde. 

Vi har nå noen få saker som omhandler gjerding, og som vil bli besiktiget innen kort tid. Dette gjelder strømgjerder og ulovlig oppsatte gjerder.

Ved slik befaring blir det ofte oppdaget flere ulovlige eller mangelfulle gjerder i samme felt, slik at flere nok vil oppleve at det kan bli en opprydding i hele området.

Regelverket er forholdsvis enkelt i vår kommune. Man kan i områder med fritidsbebyggelse gjerde inn ett område på inntil 80 kvm slik at man kan hindre f.eks beitedyr å ligge på hyttetrapp eller lage en sone mellom hytte, anneks, utedo eller bilplass.

Større områder kan ikke gjerdes inn om ikke reguleringsplan eller andre avtaler tilsier dette. Noen områder i vår kommune har en slik mulighet.

Det anbefales å ta kontakt med kommunens byggesakskontor, for å få veiledning om gjerdemuligheter der du bor eller har hytte.

Fra Friluftsloven:

Stengsler eller forbudsskilt som er satt opp for å hindre allmennhetens lovlige utøvelse av allemannsretten er ulovlig. Dette følger av friluftsloven § 13. Kommunen kan med hjemmel i friluftsloven § 40 kreve ulovlige stengsler fjernet.

Inngjerding mot strandsonen er strengt regulert, da det ikke skal hindre allmenn ferdsel rundt elver, sjø og vann. Det er ikke tillatt å lage stengsler eller annet som vil føre til at det ikke er naturlig å bevege seg langs vannkanten.

Typer gjerder er også et tema. Et gjerde må være i god stand slik at det ikke kan skade folk og dyr. Det er ikke tillatt med strømgjerder, om de ikke besiktiges daglig.

Strømgjerder som ikke er tilkoblet strøm er ikke tillatt og må fjernes. Nye piggtrådgjerder er forbudt å sette opp.

Dette er hovedsaklig regler for hytter og LNF-områder. For landbruk, bolig og næring vil det være andre regler. Er du usikker, så spør først og gjerd etterpå.

Olav Kristian Huseby

Varaordfører Sør-Aurdal kommune

Hentet fra kommunens arealdel og planbestemmelser. Se spesielt siste setninger.

§ 6. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE § 11-7 nr 6 og § 11-11 nr 2 og 5

For områder langs vassdrag i en sone på 100 meter fra strandlinjen, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, er det forbudt å iverksette nye bygge- og anleggstiltak, med unntak for landbruksnæringen.

Forbudssonene mot bygge- og anleggstiltak gjelder ikke områder hvor det gjennom reguleringsplan er angitt en annen byggegrense.

Det tillates ikke nye tomter eller oppføring av ny fritidsbebyggelse nærmere enn 100 m fra stillestående vann eller nærmere enn 50 m fra elver og større bekker.

Eksisterende bebyggelse:

• Ved utvidelse av eksisterende boliger innenfor 100 meters sonen, skal samlet bygningsmasse på tomten ikke bli større enn 150 m² BRA. Det kan tillates ett frittliggende uthus på inntil 20 m² BRA og en garasje på inntil 50 m² BRA.
  
• Ved utvidelse av eksisterende bebygde fritidseiendommer som ligger i 30-100 metersonen skal samlet bygningsmasse ikke bli større enn 100 m² BRA, største bygning inntil 80 m² BRA. Det kan tillates et frittliggende uthus på 20 m² BRA.
  
• For eksisterende hytter i 30-meterssonen mot vassdrag, er det ikke tillatt med oppføring av nybygg av noe slag, eller utvidelse i areal eller høyde på eksisterende bygg.
  
• Uthus og lignende er ikke unntatt fra kravet om saksbehandling. Det skal ikke settes opp konstruksjoner eller gjøres tiltak som gir uttrykk av privatisering eller som hindrer fri ferdsel langs vannkanten. Kantvegetasjon skal sikres.»