Hvordan vil strømprisene utvikle seg?

Strømprisene er for tiden rimelige fordi tilgangen på elektrisk kraft nå er god.

Det grønne skiftet gjør at Norge må øke produksjonen av fornybar energi med 50 % innen 2030. Er det da sannsynlig at lave kraftpriser vil bli normalen i årene som kommer?

Kraftmarkedet

Ifølge NVE har Norge hatt strømutveksling med andre land siden 1960. Prisene er markedsbaserte, og Norge har kabler og ledninger til Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia. 

Produksjon av kraft i Norge i 2022

I Norge kom ca. 88 % av all kraftproduksjon fra vannkraft i 2022. Vindkraft bidro med ca. 10 %. Norsk kraftproduksjon er altså avhengig av både nedbør og vind.

Solkraft utgjorde i 2021 rundt en 1 promille av den norske kraftproduksjonen i et normalår.

Elvekraft og magasinkraft

Når det har vært normalt med nedbør i Norge, har vi eksportert overskudd av kraft. I år med lite nedbør og lave magasinfyllinger, har det vært nødvendig å importere strøm.

Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet. Samlet magasinkapasitet tilsvarer 62 % av det norske kraftforbruket (Energifakta Norge).

Ved utgangen av uke 27 i år var fyllingsgraden i norske magasin på 67,4 %. Det er like under medianverdien for årstida og er følgelig ikke så ille.

Gjennom uke 27 økte fyllingsgraden dessuten med 2 %, og det er varslet betydelig mer nedbør i de to neste ukene i flere deler av landet.

Magasinkraftverk er kraftstasjoner som utnytter stående vannreservoar til kraftproduksjon. Slike magasiner gjør det mulig å spare vann fra for eksempel sommer til vinter. Men flere magasiner er også viktig for å hindre flom.

I Norge har vi over 1 000 magasiner som gir mulighet til å lagre vann tilsvarende vel 87 TWh. Det tilsvarer ifølge NVE nesten 70 % av av midlere årsproduksjon.

Det største magasinet i Norge er Blåsjø. Det rommer vann til produksjon av 7,8 TWh. Dette tilsvarer normalt tilsig i 3 år. Ved full produksjon er det imidlertid mulig å tømme magasinet på mellom 7 og 8 måneder.

Tilsigene til vannkraftverkene varierer betydelig fra måned til måned og fra år til år. I tidsrommet 2002 til 2017 skilte det om lag 50 TWh mellom det høyeste og laveste årstilsig i perioden.

Elvekraft er vannkraftverk uten magasinkapasitet av særlig betydning. Slike kraftverk har stor produksjon når det er snøsmelting og når det regner mye.

Planlegging av vannkraftproduksjon

– Planlegging av kraftproduksjon er beslutninger med stor usikkerhet, skriver NVE.

«Den grunnleggende utfordringen ved disponeringen av vannkraftmagasinene er at ingen vet sikkert hvor mye tilsig kraftverkene får framover, eller hva etterspørselen blir. Beslutninger om å produsere nå eller å spare vannet vil alltid bli tatt under usikkerhet. På grunn av magasinenes begrensede kapasitet og de store variasjonene i tilsig og temperaturer, er det to hensyn som må balanseres:

– Legger man for stor vekt på faren for framtidig knapphet, kan sparingen av vann bli for stor. Da blir dagens produksjon for liten og magasinfyllingen for høy. Det øker risikoen for skadeflom og tap av energiressurser.

– Legger man for liten vekt på faren for framtidig knapphet, kan sparingen og magasinbeholdningen bli for liten. Dersom forbruket blir høyere eller tilsiget lavere enn forventet, eller hvis annet tilbud (for eksempel fra utlandet) uteblir, kan det bli knapphet.»

Det grønne skiftet

En rapport fra revisjons- og rådgivingsselskapet PwC sier at Norge må ha 75 TWh mer i årlig kraftproduksjon innen 2030. Dette er 50 % mer enn dagens produksjon.

«Skal vi gjennomføre det grønne skiftet, må vi ha på plass rammevilkår som gjør det mulig å bruke mindre fossil energi og samtidig bygge ny industri. Det vil kreve tilgang på mer fornybar energi. (…)

Norge har vedtatt svært ambisiøse målsetninger for utslippsreduksjoner. Vi har blant annet som mål å redusere norsk klimagassutslipp med mer enn 50 prosent innen 2030. Reduksjon i CO2-utslipp vil kreve store mengder fornybar energi. Analyser utført av Statnett viser at vi kan halvere norske CO2-utslipp ved å gjennomføre en omfattende elektrifisering av fossil energibruk.»

Må vi betale mer enn før?

Spørsmålet nå er om Norge klarer å øke produksjonen av fornybar kraft i tråd med målet som er satt. Store utbyggingsprosjekter har sine kostnader. Det vil oppgradering av linjenettet også ha.

Strømmen utgjør normalt én tredel av samlet regning, ved siden av nettleie, moms og andre avgifter. Nettleien er en vesentlig utgift, og den er i Sør-Aurdal alt nå blant de høyeste i landet.

Vil vi i årene som kommer – i perioder – eller permanent – måtte leve med å betale mer for strøm og nettleie enn det vi tidligere har gjort?