Preken i Hedalen stavkirke søndag 5.2.

Prekentekst: Lukas 8,4-15

Da dere kom til kirken i dag, fikk dere et såkorn i hånden. Det kornet skal minne oss på at vi alle er såkorn i Guds rike her på jord.

Gud har sådd sitt ord og sin kjærlighet i oss. Vi er en del av ham. Vi vet at kornet som såes eller legges i jorden, etter hvert begynner å spire og vokse, – ja, det skjer et under i jordsmonnet.

Kornet har en utrolig innebygget vekstkraft. Men det er avhengig av å komme i jorden for at det skal kunne vokse og spire. Veksten oppstår gjennom en indre kraft, ja, det er et Guds under og storverk det hele!

Sant å si er vi alle små og store undere. Det er Gud som har sådd våre liv; deg og meg. Det er Han som er såmannen, – og vi, vi er alle Guds små og unike frø og hjelpere.

Jesus måtte en gang dø for igjen å skulle oppstå. Han måtte dø for at alle som tror på ham også skal få eie evig liv. Du og jeg må også bli til jord før vi igjen kan oppstå.

I evangeliet etter Johannes står det også noe om kornet, der Jesus sier: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt». Slik skal vi som kristne forkynne og spre Guds ord i kjærlighet ut til våre medmennesker. Da skal Guds rike leve videre til nye generasjoner.

  Det er Såmannssøndag, og det er altså Jesu lignelse eller fortelling om såkornet som står i sentrum. Vi hører om en mann som sår korn i jorden. I tålmodighet og spenning venter han på at det store underet skal skje. At det skal spire og vokse.

Har dere forresten tenkt over hvor mange likhetspunkter det er mellom såkornets under og Guds ord? Akkurat som vi må ta imot Guds ord for at det skal kunne virke i oss, gjøre noe med oss, – må også bonden ha tro på såkornet.

Han må være overbevist om at det er spirekraftig og friskt før han sår, slik at det kan vokse. Da har bonden gjort sitt. Så må han stole på at Vårherre gjør resten. Ja, slik er det for bonden, og slik er det også for arbeidet i Guds rike. Gudstroen og forholdet vårt til Gud skjer gjennom en usynlig kraft.

Som en trådløs telefon virker kraften fra Den Hellige Ånd i oss slik at det er en forbindelse mellom oss og Gud. Når vi folder hendene våre og ber til Gud, ja, da lytter han til det vi har å si. Ja, Guds ord er tilgjengelig og midt iblant oss, og det sås på nytt og på nytt hver eneste dag i hele verden.

I hundrevis av år er Guds ord blitt sådd og spredd utover i verden. Ja, såkornet er Guds ord. Generasjoner etter generasjoner har fått høre Bibelens glade budskap. Alle vi som er døpt og er kristnet, har fått et oppdrag av Jesus om å fortelle om ham og det som står i Bibelen.

Derfor er alle vi som er her i kirken i dag såmenn. Når vi leser i Bibelen, synger salmer, eller folder våre hender og ber, ja, da er vi såmenn som er med på å gjødsle og spre Guds ord.

Uavbrutt skal vi være vitner for Jesus, og fortelle om hans kjærlighet til oss mennesker. Ja, i Guds rike er det slik at våronna aldri tar slutt. Hver generasjon må kristnes. Dypest sett handler dette om at vi settes i bevegelse av Guds ord, og det ikke bare én gang, men på nytt og på nytt.

Og vi vet at Guds rike og troen vokser der Guds ord forkynnes. Og i Guds ord møter vi Jesus. Det skjuler seg en voldsom sprengkraft i ordet fra Gud. Men akkurat som med såkornet, skjer veksten og underet gjerne i det skjulte. Vi kan ikke se Jesus, men vi kan føle at han er nær oss, og gir oss av sin omsorg og kjærlighet.

Det er trygt og godt å leve nær Jesus, – og kunne folde hendene og be til ham når vi har det vanskelig eller er engstelige. Men det er også veldig godt å kunne folde hendene og takke Jesus fordi vi har det så godt. Vi har så uendelig mye å være takknemlig for!

Jesus sammenlignet en gang Guds rike med et sennepsfrø. Sennepsfrøet er mindre enn noe annet frø i verden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre hagevekster. Akkurat slik er det også med Guds rike.

Den lille troen vi bærer med oss i hverdagen sprer seg fort når vi planter vår tro videre gjennom våre gode gjerninger og ved å leve nær Jesus. Sennepsfrøet er et godt bilde på at alt det som anses som lite og beskjedent kan vokse seg stort.

Vi vet at et hvert korn eller frø trenger næring for å vokse. Slik er det også med vår relasjon til Gud; den vokser og fordypes i takt med hvor mye oppmerksomhet vi gir den i våre liv. Vi har alle i oss spiren av Guds tro, i dåpen ble vi merket med det hellige korsets tegn, til et vitnesbyrd om at vi skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham.

Dette under som skjer i dåpen, er at vi blir Guds barn og født på ny, og vi får leve nær Jesus. Men vi må hele tiden passe på å gi troen vår næring. I dagens evangelie-tekst hørte vi at ingenting vokser på steingrunn. Såkornet trenger jord og næring for å vokse. Akkurat som kroppen vår er avhengig av mat og drikke, trenger også troen vår næring og påfyll. Derfor vokser vi i troen når vi leser i Bibelen, ber, synger salmer, eller når vi er i et fellesskap i kirken. Og ikke minst får vi næring til vår tro når vi mottar nattverden. Da opprettholder vi forbindelsen til Gud og Jesus.

 Det Jesus vil fortelle oss på denne søndagen, er at Guds rike helt fra sin ringe begynnelse er skjult for det menneskelige øye, men at riket fornemmes i Jesu egen tjeneste både da han levde på jorden og i det han gjør blant oss i dag.

Poenget med liknelsen er prosessen som foregår med frøet – fra det blir sådd til planten vokser opp og bærer frukt. Ja, det er som Svein Ellingsen skriver i sin vakre nattverdsalme som vi skal synge før nattverden: «Såkorn som dør i jorden, oppstår som fylte aks».

Og i tredje verset: «Såkorn som dør i jorden, lever i nye korn». Såkornet formerer seg og blir til rik vekst. Slik er det Jesus også ønsker at Guds ord skal virke. Guds rike er som et korn. Dette er Kristus-mysteriet: hvordan Gud virker i verden for å fullføre sin vilje. Og til det trenger han din og min hjelp til å spre ut det glade budskap.

 Selve poenget med dagens tekster er med andre ord at vi alle skal være såmenn. Vi skal ha forventninger til spirekraften i Guds ord, og derfor skal vi lese i Bibelen og leve det livet Gud forventer av oss.

Vår oppgave er å bringe videre og levendegjøre ordet og å leve i tjeneste for Gud og våre medmennesker. Vi vet at når såkornet blir sådd i jorden, skjer gradvis underet; det blir til vekst og mat for oss. Slik er det også med dette nattverdbrødet.

Når vi spiser det innviede brød, så får vi en bit av Jesus i magen. I nattverdmåltidet henter vi tilgivelse og ny kraft til å leve som kristne, – og det betyr at vi også holder oss nær Jesus og at han er med oss. Derfor er både kornet og nattverdbrødet noe vi trenger i hverdagen.

Begge har kraft i seg. Begge er undere gitt oss av Gud! Kornet gir oss mat og brød for at kroppen vår skal få næring, mens nattverdbrødet gir oss åndelig føde. Vi kan si at nattverden er reisekost som styrker den kristne tro. Bibelens ord og nattverden er en hjelp for oss til å leve som kristne og til å fortelle andre om Jesus.

Ja, vi skal alle være såmenn slik at Guds rike kan vokse og bli stadig større. Akkurat som bonden som sår korn, skal vi så Guds ord og holde det levende blant oss.

 ÆRE VÆRE FADEREN OG SØNNEN OG DEN HELLIGE ÅND, SOM VAR OG ER OG BLIR, EN SANN GUD FRA EVIGHET OG TIL EVIGHET. AMEN!