Inviterer kommunestyret til å vedta beredskapsplan der deler av planen holdes hemmelig for det folkevalgte organetKOMMENTAR 

Torsdag 20. oktober skal kommunestyret behandle forslag til overordnet beredskapsplan 2022–2026 Sør-Aurdal kommune.

Vi har lest planforslaget, og finner grunn til å stille flere spørsmål til saken.

1. Får kommunestyret det dette folkevalgte organet har bestilt?

16. juni i år behandlet kommunestyret saken Oppdatering av plan for kommunal kriseledelse i Sør-Aurdal kommune. Planforslaget var i sin helhet unntatt offentlighet.

Kommunestyret vedtok enstemmig følgende:
«Kommunestyret ber om utsettelse i sak med bestilling om at saken fremstilles i to deler
Der del 1. Inneholder offentlig plan for kommunal kriseledelse
Der del 2. Inneholder dokumenter som er unntatt offentlighet.»

I saksframstillingen kommunestyret har fått til møtet 20. oktober i år, leser vi følgende:

«Alle dokumenter som vedrører kommunedirektørens krisehåndtering det vil si vedlegg til denne planen ligger innenfor kommunedirektørens ansvarsområde. Vedleggene er unntatt offentlighet fordi de er å anse som interne saksdokumenter utarbeidet med tanke på krisehåndtering og inneholder også taushetsbelagt informasjon. (…)
Kommunestyret har ingen oppgaver og ansvar innen krisehåndtering eller for interne saksdokumenter.»

Etter det Hedalen.no får opplyst, har ikke kommunestyret fått tilgang til de 16 vedleggene som planforslaget viser til. De folkevalgte har altså kun saksframlegget og planforslaget uten vedleggene å forholde seg til når saken skal behandles i kommunestyret 20. oktober.

Innsyn

Hedalen.no klaget Sør-Aurdal kommunens avslag på innsyn i gjeldende beredskapsplan inn for Statsforvalteren. Vi fikk medhold.

• Her kan du lese sladdet versjon av denne planen.

I klageavgjørelsen leser vi blant annet dette: «Hovedregelen er at saksdokumenter, journaler og lignende register i organet, er åpne for offentlig innsyn, jf. offl. 3. Unntak krever særskilt hjemmel.»

• Se lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)

Kommunestyret har større innsynsrett enn allmennheten. I Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) om folkevalgtes innsynsrett leser vi dette:

«Kommuneloven har noen særregler om folkevalgte organers innsynsrett. For å ivareta kommunestyrets tilsynsansvar og rolle som øverste myndighet i kommunen, gir kommuneloven § 76 kommunestyret en rett til å forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse. Det er organet som sådan som kan kreve dette, og ikke det enkelte kommunestyremedlemmet.»

Oppsummert:

Slik vi ser det, har kommunestyret ikke fått det de bestilte 16. juni i år. Skal kommunestyret vedta en plan med 16 vedlegg der innholdet i vedleggene er holdt hemmelig for dem?

2. Hvem gjelder planen for, og hva består kommunens ansvar i?

På side 3 i planforslaget leser vi følgende: «Hovedmålet med Sør-Aurdal kommunes beredskapsarbeid er å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet.»

På side 5 leser at kommunen har ansvaret for å ivareta liv og helse for sine brukere og drift innenfor følgende områder: Institusjonstjeneste, tilrettelagte tjenester, hjemmebaserte tjenester, lege, helsestasjon og psykisk helsearbeid, skole og barnehage, vannforsyning og renseanlegg og kommunale veger.

Videre leser vi at kommunens beredskaps- og krisehåndteringsorganisasjon kan få andre oppgaver av nødetater og staten. Det er gitt 10 eksempler på hva dette kan være på sidene 5 og 6.

Fra saksframstillingen:
«Det er viktig at alle kommuniserer hva som er kommunens ansvarsoppgaver i en krisesituasjon, slik at det ikke oppstår forventninger om at kommunen skal løse oppgaver som ligger utenfor kommunens ansvarsområde og det kommunen har kapasitet til.

Alle innbyggere og bedrifter har ansvar for egen beredskap dersom det inntreffer en alvorlig hendelse. Private institusjoner som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester til befolkningen er omfattet av lov om helse og sosial beredskap og har ansvar for sine pasienter.»

Nord-Aurdal kommune

Nord-Aurdal kommune har opprettet en side om samfunnssikkerhet og beredskap.

På undersiden Dette gjør kommunen leser vi følgende: «Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for å ivareta velferden, sikkerheten og tryggheten til alle sine innbyggere, tilreisende, forbipasserende og andre som oppholder seg i kommunen til ethvert tidspunkt.»

Grunnlagsdokumenter

Skal vi finne ut hva kommunens ansvar består i, kan vi lese lover, forskrifter og veiledninger.

• Se Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)
  
  Se særlig paragrafene 14 og 15.

• Se også Forskrift om kommunal beredskapsplikt.

§ 1 lyder slik: «Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører.»

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget en veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Oppsummert:
Slik vi forstår Lov om kommunal beredskapsplikt med tilhørende forskrift, har kommunen ansvar for alle som oppholder seg innenfor kommunens geografiske grenser. Ansvaret synes å være mer omfattende enn det som framkommer i forslag til beredskapsplan og tilhørende saksframstilling.

3. Hvor blir det av ROS-analysen?

I § 2 i forskrift om kommunal beredskapsplikt leser vi at kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen.

«Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte:

a. eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen.
b. risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen.
c. hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre.
d. særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur.
e. kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet.
f. behovet for befolkningsvarsling og evakuering.

Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen.

Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser, skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak.»

I forslaget til beredskapsplan leser vi at Sør-Aurdal kommunes helhetlige risiko og sårbarhetsanalyse for 2020-2024 viser risikobildet i kommunen. Det er utarbeidet en oppfølgingsplan.

Oppsummert:

• Har Sør-Aurdal kommune i samarbeid med Statsforvalteren evaluert kommunens innsats i forbindelse med vinterstormene?
• Har Sør-Aurdal kommune en ROS-analyse som er behandlet av kommunestyret, og når ble analysen i så fall sist oppdatert?
• Er risikobildet oppdatert i forhold til krigen i Europa og klimaendringene vi står overfor?

4. Mangelfullt om krisekommunikasjon?

I forskrift om kommunal beredskapsplan § 4 e. leser vi at beredskapsplanen skal inneholde plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte.

Vi savner en grundigere plan for kommunikasjon dersom strøm, mobilnett, internett og nødnett igjen skulle bli borte. Er det da tilstrekkelig å opprette informasjonsbaser i Begnadalen, Hedalen og Bagn?

Hvilken mediestrategi skal kommunen ha, jfr. paragrafen vi referer til ovenfor?

Oppsummert:
I vedlegg 8 er det en plan for krisekommunikasjon. Er det noen grunn til å holde dette vedlegget hemmelig?