– Sør-Aurdal gjorde det kanonbra

Sør-Aurdal kommune har gjort det svært bra på Åpenhetsbarometeret for 2022 – en undersøkelse som er utført av Kommunal rapport i samarbeid med Nors Presseforbund.

Kommunen havnet på delt niendeplass i landet, og fikk 18,5 av 20 mulige poeng. I Innlandet er Sør-Aurdal og Ringsaker på delt andreplass – et halvt poeng bak Dovre.

– Ringsaker og Sør-Aurdal gjør det også kanonbra, med 18,5 av 20 poeng. Det er kun småjusteringer som skal til for å sikre en absolutt topposisjon til neste gang, leser vi på side 27 i rapporten.

• Les mer på Presseforbundet.no: Åpenhetsbarometeret 2022.
• Her finner du hele rapporten etter undersøkelsen.

Ordføreren kommenterer

– Når du ser hvilke punkter det bedømmes etter, tenker jeg for så vidt at en del er opplagt ved at vi følger regelverket på området. Det er derfor ikke så overraskende eller eksepsjonelt flott i den forstand, sier ordfører Marit Hougsrud (Sp) til «Valdres» i dag.

– Nå må vi fortsette med det vi gjør, det viser seg å fungere bra, sier Hougsrud til Hedalen.no.

Hun viser samtidig til saken der Statsforvalteren ga Hedalen.no medhold i en klage som gjaldt avslag om innsyn i kommunens beredskapsplan. – Dette er et eksempel på noe vi må rette på.

Formålet med undersøkelsen

På side 7 i rapporten leser vi blant annet dette:

«Den første kommuneundersøkelsen i 2011 viste oss at altfor mange kommuner på vesentlige punkter mislyktes i å legge forholdene til rette for en “åpen og opplyst offentlig samtale”, slik Grunnlovens § 100 forutsetter. Fjorårets og årets undersøkelser gir et bedre bilde.

Mange kommuner legger i dag inn en solid innsats for å tilrettelegge for åpenhet, og det gir resultater. Men fremdeles er det kommuner som henger etter.

Å tilrettelegge for innsyn betyr blant annet å svare raskt på innsynskrav, ha gode, søkbare postlister og ha gode rutiner for rask tilgjengeliggjøring av politiske dokumenter. Dette er faktorer som er helt nødvendig for at mediene skal kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag gjennom kritisk og opplysende journalistikk.

Og det gjør det mulig for politikere og innbyggere i de enkelte kommunene å holde seg oppdatert og følge med på lokale saker – enten via mediene eller ved selv å søke innsyn. Det skaper grobunn for engasjement.

Vet man mer om en sak, er det lettere å engasjere seg gjennom politiske debatter, valg eller i lunsjen på jobben.»

Kriteriene i årets undersøkelse

Dette er kriteriene kommunene har blitt målt utfra:

• Responstid på krav om innsyn i revisors årsberetning for 2021.
• Søkefunksjoner på kommunens postliste.
• Om kommunen legger ut klikkbare fulltekstdokumenter på postlisten.
• Har nettsiden kontaktinformasjon til politikerne?
• Har kommunen byggesaksarkivet på nett?
• Gir kommunen informasjon om innsynsretten etter offentlighetsloven?
• Journalføres organinterne dokumenter i kommunens postliste?
• Hurtigheten på publisering av politiske saksdokumenter og vedtak.
• Journalføres SMS?
• Har kommunen en forhåndsbestemt, maksimal levetid for postlistene på nett?
• Hvor langt tilbake går postlistene på nettsiden?
• Er postlister for kommunale foretak (KF) publisert på nett?

Kilde: Kommunal Rapport

“Åpen”, men på hvilken måte?

– Det er relevant å diskutere hvorvidt kriteriene i undersøkelsen gir et reelt bilde av åpenheten i kommunene, noe vi også har poengtert tidligere, leser vi på side 13f i rapporten, og vi siterer videre:

«Pressens offentlighetsutvalg har i mange sammenhenger også påpekt at prøvesteinen på åpenhet er kontroversielle saker. Vi har sett – både i kommunale og statlige organer – at åpenheten først settes på prøve der dokumenter og innsyn kan resultere i kritikk av forvaltningens håndtering av saker.

Dessverre er det umulig å måle nettopp disse poengene i en kvantitativ undersøkelse, da de fleste kommuner heldigvis ikke opplever alvorlige kriser så ofte. Disse krisene vil også være ulike, og det vil være umulig å sette opp like kriterier.

Selv om vi ikke kan fortelle hele sannheten om hvor åpen den enkelte kommune er, mener vi at undersøkelsen bringer frem viktig informasjon om åpenhet i norske kommuner. Den gir en oppdatert oversikt over hva som “i det minste må være til stede” for å kalle kommunen åpen.»