Steds- og stresstilpasset skogbruk blir viktigere enn noen gang

Vindkast opp mot 45 m/s gjorde 19. november 2021 stor skade på skog i flere kommuner på Østlandet. Nærmere 2 millioner kubikkmeter ble lagt ned.

På en fagdag i Vestbygda i Hedalen holdt forskningssjef Aksel Granhus fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) foredrag for vel 40 personer om hvordan en kan etablere framtidens skog i et endret klima.

Klimamodellens prognoser

Granhus viste til publikasjonen Klima i Norge 2100, en rapport som er utarbeidet av Norsk klimaservicesenter (NKSS) for å gi et oppdatert vitenskapelig grunnlag for klimatilpasning i Norge.

Klimamodellen varsler temperaturøkning og lengre vekstsesong, bedre vekst på gran i høyereliggende skog, at vanntilgang kan bli mer begrensende, og at tørkestress kan føre til økt forekomst av barkbiller.

Det er imidlertid usikkert om det vil blåse mer. Derimot kan vi regne med mildere vintre, mindre tele, mer kraftig nedbør – og dermed økt sannsynlighet for vindfelling og snøbrekk.

Faktorer for stabilitet

– Høye og slanke trær er ikke bra, og det er viktig å være klar over at rotsystemets hovedarkitektur formes i ungskogen, sa Granhus.

– De viktigste faktorene for stabilitet i skogen er trehøyde, forholdet mellom høyde og diameter, balansen mellom topp og rotforhold, symmetrisk krone og rotsystem, treslag, jordbunnsforhold, markfuktighet og topografi.

– Trær kan gjensidig støtte hverandre ved høy tetthet. Dette kan bety overlappende forankring og mindre plass til svaiing.

– Høy tretetthet kan likevel være et problem, særlig hvis trærne er slanke, og at de får liten plass til rotutvikling.

Det er verdt å nevne at flere foredragsholdere på fagdagen ga uttrykk for at det er ikke mulig å etablere skog som vil stå i mot for vind av storm styrke (24,5 m/sek). I Hedalen ble det uoffisielt målt 52 m/s, dvs. orkan.

Ungskogpleie

Granhus sa at ungskogpleie og tynning utført på rett måte fører til god krone- og rotutvikling, mer symmetrisk rotsystem, økt diametervekst og økt volum- og verdiproduksjon.

Anbefalt tetthet etter ungskogpleie er 150–250 trær per dekar – noe mindre hvis området er vindutsatt.

Lauvtrær må ryddes bort i flere omganger hvis bartrærne skal få god vekst. Første rydding må gjennomføres før lauvskog får en høyde på 4 m.

Tynning

Foredragsholder Aksel, med det kledelig etternavnet Granhus, minte også om at tynning, der det er utført ungskogpleie, hører med.

– Første tynning gjennomføres ved overhøyde 12–14 meter, og andre gangs tynning eventuelt ved 16–18 meter. Ikke mer enn 50 % av treantallet bør tas ut, og ikke mer enn 30 % av volumet.

– En bør være forsiktig med tynning ved overtette bestander, der vinden kan ta godt, og i råteutsatt og bæresvak mark.

Valg av treslag

Granhus anbefalte videre at en planter gran der det er høy bonitet (kvalitetsnivå). Furu egner seg godt på områder med lav bonitet, og en blanding av gran og furu kan en gjerne ha på områder der det er blåbærskog og rik/fuktig bærlyngskog.

– Dersom området er utsatt for råte eller tørke, kan en vurdere en blanding av gran og furu eller gran og lauv.

Arrangører

Det var Skogselskapet, Skogbruksetaten i Valdres og Statsforvalteren i Innlandet som hadde invitert til skogdagen i Vestbygda i Hedalen. Fagopplegget var utformet i tett samarbeid med NIBIO.