Dramaet Sigrid og Levor opplevde 19. november

På folkemøtet på Hedalen barne- og ungdomsskole onsdag 30. mars intervjuet redaktør Hilde Havro i «Valdres» Sigrid Haugen, Kjell Nybakke og Marius Omsrud om det de opplevde i forbindelse med stormen 19. november.

I dette oppslaget er det Sigrid Haugen som kommer til orde.

• Se oppslaget Ble berget ut etter sju timer.
• Kjell Nybakke forteller hva som skjedde Da stormen rammet Begnadalen.

Hadde fulgt med på værvarselet

– Vi to pensjonistene var aleine på garden 19. november. Været var varsla. Vind er vi vant med, og vi hadde sikra løse gjenstander og stengt alle dører, forteller Sigrid.

– Vi kunne likevel ikke forestille oss hvordan dette skulle bli. I 1975 skjedde det noe lignende. Da blåste 150 kubikkmeter med skog overende nede i lia.

Verre enn ventet

Ved 10-tida la Sigrid og Levor merke til at et lager med bølgeblikkplater tok av og flaksa utover jordet – som om det skulle være lauvblad. Låvedørene blåste opp, og i fellesskap klarte ekteparet å stenge dem bedre.

Levor satte også en lem foran et vindu som hadde blåst ut på redskapshuset.

– Låven var forsterka etter stormen i 1975, men vi var redde for at gjennomtrekk kunne være farlig.

Sigrid fortalte at de også gikk ned til fv. 243. Der spikra de igjen dørene til søppelhuset. – Men da var vinden så sterk at vi måtte klamre oss til hverandre for å komme i hus igjen.

I livsfare

– Vi visste at det var farlig å gå ut, men vi prøvde jo å redde verdier. I ettertid skjønte vi at vi hadde vært i livsfare.

Ødeleggelsene

Størstedelen av dagen holdt Sigrid og Levor seg innendørs. Så lenge det var lyst, kunne de ved selvsyn følge med på det som skjedde ute. Pipehatten på huset deres forsvant. Dokkehuset tok også av. Det fant de igjen i tusen biter på jordet dagen etter.

Ille medfart fikk carporten også. Tre støpte stolper løftet seg opp og ned mange ganger, til slutt helt opp, og rev med seg festet i veggen. Til slutt ble den liggende på bakken.

Carporten fikk ytterligere medfart i forbindelse med stormen «Gyda» 13. januar. Ved åttetida på morgenen løfta hele byggverket seg og ble slengt i husveggen. – Da lå jeg fortsatt i senga, men sammenstøtet med huset var så kraftig at jeg fikk bøker og bilder i hodet fra hylla over senga.

– Vi skjønte nok ikke hvor farlig det kan være å stå ved dirrende vinduer i den kraftige stormen. Verandadøra klarte vi ikke å holde hvis vi prøvde å åpne den, og hovedøra valgte vi å låse.

Store skogskader

Det gikk hardt utover skogen i store deler av Hedalen 19. november. – Det var nifst å se alle trærne som blåste overende – først de gamle bjørkene på gården. De var store og mer enn hundre år gamle. All skogen vår ble lagt flat.

Gardsveger

Mange steder ble det vanskelig å ta seg fram. – Gardsveger ble sperra. To mann med traktor og to motorsager brukte to dager på å rydde vegen til naboen vår noe lenger oppe i lia.

Mer gikk ned

Strømmen ble borte kl. 10.00. – Like etter det var vi kontakt med begge sønnene våre, Anders og Gunnar.

Verre skulle det bli for pensjonistekteparet. Klokka 11.00 forsvant internettforbindelsen, og mobilnettet gikk ned. Nå var det ikke lenger mulig å kommunisere med omverdenen.

Fylkesvegene

– Vi merka også at trafikken på fylkesvegene stilna og skjønte at trær også måtte ha blåst over disse også. Etter hvert så vi at flere kjøretøy tok seg fram gjennom Vestbygda.

– De hardeste vindkastene kom etter at det hadde blitt mørkt.

Usikkerhet og frykt

Sigrid og Levor ble værende hjemme, og de hadde ikke mulighet til å kommunisere med andre. Det voldsomme været skapte bekymringer. – I ettertid var vi glade for at vi ikke visste hvor dramatisk det hadde vært for tre av barnebarna som var på skolen, mens foreldra var innesperra i Fekjær til langt på kveld.

Klokka 19.00 kom sønnen Anders og kona Miriam endelig hjem fra Fagernes og Bagn. – De kunne fortelle at de hadde kjørt omveger via Hedalsengene og Vestbygda.

Langs Vassfarvegen utspilte deg seg også et drama. – Så lenge det var lyst, kunne vi se at store deler av vegen var sperra. På kvelden så vi lys fra en traktor som sakte beveget seg innover vegen.

I neste oppslag kan du lese om Marius som var innesperra i Vassfaret, og som fikk hjelp til å komme seg ut fra dalen.

Media

Sigrid mener det tok lang tid før samfunnet skjønte hva som hadde skjedd i Hedalen. – At ei hel bygd skal være rasert på denne måten, er umulig å forestille seg.

Den eneste kontakten med omverden det første døgnet var en DAB-radio som vi fikk satt batterier i. Her kom det ingen nyheter fra Hedalen, bare fra nord i Valdres der det var et intervju med Valdres Energi.

Det tok også lang tid før mobilforbindelsen kom tilbake. Ros vanket det til Hedalen.no. Nord for skolen var det mobildekning, og her kunne en lese nyheter som redaktøren i nettavisa publiserte.

Skogen er borte

– Hus og ting kan erstattes og repareres, men skogen tar det generasjoner å få opp igjen. For Levor er dette bittert. Han har planta, rydda og skjøtta skogen på beste vis. Ekstra stusselig er det for Anders og Miriam som har tatt over – og for kommende generasjoner. I lang tid blir det bare utgifter og ingen inntekter av skogsdrifta.

Lærdom

Sigrid satte ord på det som flere nok har tenkt etter vinterstormene som har rammet Hedalen de siste månedene. – Vi må være enda bedre forberedt, og vi må ta værvarsler på alvor.

– Egenberedskap er viktig. Vi har trykkvann fra egen brønn. Det er det ikke alle som har. Nylig kjøpte vi inn propanapparat, og på garden har vi to aggregat. Bensin må vi lagre på godkjente kanner. Strøm er viktig for å redde mat i frysere. Alle bør dessuten ha vedovn og vedlager.

– Så har vi lært at carporter ikke bør settes opp der det kan komme masse vind.

En liten kuriositet: To ekornfamilier har flytta inn i hvert sitt hjørne i redskapshuset og bygd boso der, nå som de ikke lenger har trær å bygge boso i.