En vinterferie i Vassfaret i 1971

Året var 1971 og vinterferien stod for døren. Vårt vennepar, Laila og Donald, samt undertegnede med følge, hadde i løpet av vinteren lagt planer om en tur til Vassfaret. Det er søndag og første fridag, bilene er pakket med sekker, skiutstyr, pulker og tre hunder, hvorpå vi med stor forventning kjørte av gårde med Vassfaret og hytta til mine foreldre ved Aurdalsfjorden som mål.

Grunnet snørydding og andre forberedelser, velger vi å overnatte der.

Neste dag opprenner med kaldt og klart vær, og med godt føre legger vi snart iveg innover mot Nevlingen. Selv om vi før har skuet de kjente fjellene – Dytholknatten, Sørbølfjell, Raudfjell, Nevlingskollen og med Bringen ruvende inne i dalen, gjør det på ny godt å se disse kjente og kjære fjella.

Turen inn til Nevlingen gikk raskt, mens over vannet og fram til Øvre Grunntjern måtte vi brøyte vårt eget spor. Da en tamreinflokk hadde kommet dalføret ned til Øvre Grunntjern, ble det lettvint å følge elvefaret oppover til Suluvann. Godt var det å komme frem til den for oss kjente og kjære Suluvasskoia, gjøre opp i ovnen, å nyte en lun og hyggelig kveld der.

Planen for neste dag var å ta seg opp til Strøslitjern på nordvestsiden av Bringen, hvor vi ville se etter en egnet leierplass. Da det var dyp og løs snø og hundene slet med å ta seg fram, ble det til at Donald og jeg tok turen dit opp alene den dagen. En tur oppover dalføret langs Buvasselva bakom Bringen er absolutt verdt et besøk, da dette er et landskap med fortsatt noe villmarkspreg.

Neste dag opprant med kaldt og klart vær, og vi la tidlig i veg mot Strøslitjern. Straks nedenfor Dreparhølen svingte vår løype som nå var blitt fast og fin, brått opp dalen til høyre mot vårt mål der oppunder fjellet. Tjernet ligger på vestsiden av fjellet med samme navn, og med en støl liggende solvendt i lia opp fra tjernet.

I møkkakjelleren under sommerfjøset var det romslig, og der ville vi rigge oss til for natten. Snøblokker ble stablet opp som levegg, kun med åpning for båtplass.

Vi tilbrakte to netter der under sommerfjøset, og hadde det etter forholdene bra der skjønt gradestokken om natten viste ca. 25 minus. Vi boret noen hull i isen i forsøk på å finne en dyp renne hvor fisken skulle stå, men alt var forgjeves da vi boret rett ned i gjørmen.

Tiden var kommet for å legge i veg mot Strøen, og etter at alt var pakket og klart, la vi av gårde nordover til Skardtjern. Etter en bratt og kronglete nedkjøring kom vi oss omsider ned på Trytetjern, og kunne fortsette mot Strøen og demningen.

Kommet fram til Strøsdemningen tok vi oss et stykke opp i lia på østsiden av denne, og fant i en granklynge en fin plass for en gapahuk. Tørrgran manglet det ikke på, så kvelden og natten ble svært trivelig med en stor og varmende nying.

Tross gråvær og snødrev neste morgen fortsatte vår ferd oppover lia, med kurs sydøstover mot Fledda.

Forholdene oppe på fjellet ble enda verre, med gråvær, snødrev og dårlig sikt, noe som vanskeliggjorde våre planer for neste overnatting. Vårt forsett var å finne en liten jordgamme inne på fjellet, tilhørende en venn av meg fra Hedalen. Ifølge kart- referansen lå gammen ved et lite vann, men å finne den i dette været bød på store utfordringer. Det er mange tjern og vann der inne I fjellet, og enda flere småhauger som kunne skjule en gamme.

Mange hauger ble undersøkt, men alle med negativt resultat.

Enden på visa var at vi måtte gå til et kjent punkt, og derfra følge linjer som bekker, vann og høydedrag tilbake, for så etter mye leting og endelig finne vårt mål.

Blekkpipa som stakk opp av snøhaugen, var et kjærkommet syn for oss alle. Etter å ha gjort opp i den vesle vedovnen, gikk det ikke lenge før to og firbente nøt den gode varmen til fulle.

På en brisk som dekket rommet fra vegg til vegg, var det liggeplass til oss fire, mens hundene og ovnen hadde god plass på gulvet. Vi hadde en veldig hyggelig kveld i gamma der inne I Vassfarfjellet, og følte vi hadde ingen å misunne.

 Søndagen og vår siste feriedag opprant med nydelig vær, og det var på tide å legge ut på siste etappe. Sporet vårt ble lagt utover vidda i flott terreng, og ikke så lenge etter dukket kjente og kjære Storausttjern opp.

Å fullføre turen i den vinterkledde seterskogen ned til Hansesprang og videre ned til Bjørke, var en verdig avslutning på vår uke i Vassfaret.