Kan kommunen havne i ROBEK?KOMMENTAR 

Kommunestyret har funnet at det er behov for en ny gjennomgang av kommunens økonomi. Dette arbeidet skulle ha vært gjennomført i fjor – koronasituasjonen satte en stopper for det.

I siste kommunestyremøte ble det vedtatt å sette ned ei gruppe som skal komme med forslag til hvordan kommunens økonomiske utfordringer kan løses.

Utvalget skal ha fire medlemmer fra posisjonen og tre fra opposisjonen. Administrasjonen vil ha sektretærfunksjon.

– Selve organiseringa av gruppa skal vi ta opp i første kommunestyremøte på nyåret, sier ordfører Marit Hougsrud, som også opplyser at det er kommunelovens paragraf 5,7 som er begrunnelse for å oppnevne et rent politisk sammensatt utvalg. – Og så bør det jo være et mål om å få til noe før nytt budsjett skal lages høsten 2022.

Kommunens økonomi

Kommunestyret har vedtatt tre måltall for sunn kommuneøkonomi:

1. Kommunens disposisjonsfond skal være på minimum 10 % av driftsinntektene.
2. Netto driftsresultat skal være på minimum 1,75 % av driftsinntektene.
3. Netto lånegjeld skal ikke være større enn 75 % av driftsinntektene.

Netto driftsresultat

I budsjett- og økonomiplanen for 2022–2025 ser vi at kommunen er langt unna å nå måltallet på 1,75 %.

Skal dette nås, trengs det minst 6 millioner kroner ekstra de to første årene og enda mer de to neste årene. Fordi driftsresultatet er negativt i samtlige år av økonomiplanperioden, vil kommunen tære på reservene – disposisjonsfondet.

Det er stor forskjell på budsjett-tallene ovenfor og regnskapstall for perioden 2016–2020:

Kommunens netto lånegjeld

Som du ser ovenfor, er det to ulike kriterier som blir brukt på begrepet netto lånegjeld. Sør-Aurdal kommune bruker det første alternativet, mens Statsforvalteren i Innlandet benytter det siste når de vurderer kommunenes økonomi.

Lånegjeld med konsern omfatter også Sør-Aurdal kommune sin andel av lånegjelden til de interkommunale selskapene i Valdres.

Vi stusser over at kommunedirektøren ikke sterkere advarer mot å øke kommunens netto lånegjeld, og at en ikke bruker samme definisjon som Statsforvalteren. Dette begrunner vi slik:

1. Lånerentene er på veg oppover.
2. Kommunen har lagt seg svært nær minste tillatte avdrag på lån. Her er det altså lite å hente.
3. Renter og avdrag må betales over driftsbudsjettet. Det betyr at både økte renter og økt, netto lånegjeld (inklusiv konsern) er et betydelig problem for kommuneøkonomien.

Disposisjonsfondet

Av budsjett- og økonomiplanen for 2022–2025 framgår det at måltallet for disposisjonsfondet nås. Fondet skal være på minimum 10 % av driftsinntektene.

I økonomiplanen er det imidlertid lagt opp til å bruke 8,3 millioner av kroner for å saldere budsjettene for 2024 og 2025. Fortsetter denne utviklingen, kan kommunen på sikt tømme hele disposisjonsfondet. Og her må vi ikke glemme at dette fondet også kan brukes til andre formål – for eksempel investeringer.

Kommunens brutto driftsinntekter for 2022 er beregnet til å være 249 023 000 kr.

Hva med eiendomsskatten?

I 2015 vedtok kommunestyret en handlingsregel for eiendomsskatt. Fra 2019 skulle inntektene fra denne skatten fordeles slik:

• 55 % til drift
• 25 % skulle settes av til disposisjonsfond
• 10 % skulle settes av til investering
• 10 % skulle gå til næring/utvikling/tilrettelegging/kultur

Av budsjett- og økonomiplanen for 2022–2025 framgår det at hele eiendomsskatten går med til drift.

ROBEK

Ifølge Store norske leksikon er ROBEK et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse, eller som ikke har fattet vedtak om økonomiplan eller årsbudsjett og årsregnskap innenfor gjeldende frister. ROBEK er en forkortelse for registerets fulle navn, «Register om betinget godkjenning og kontroll».

• Se kommunelovens § 28
• Her finner du oversikt over kommuner som er oppført i ROBEK.

– Et hovedkriterium for denne finansielle kontrollen er forekomsten av underbudsjettering av kommunenes årlige virksomhet, og der et økonomisk merforbruk på mer enn 3 prosent av de samlede driftsinntekter vil kunne føre til en innlemmelse av kommunen i registeret. Det kreves også en balanse i økonomiplanen der kommunene ikke har anledning til å skyve finansieringen av et tiltak mer enn to år fram i tid (Store norske leksikon).

Kommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler, samt at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres. Statsforvalteren har som oppgave å utføre disse oppgavene på vegne av departementet.

Oppsummering

Det er selvsagt et mye bedre alternativ å styre kommunens økonomi i retning av de tre måltallene for sunn kommuneøkonomi enn å risikere å havne i ROBEK. Dette bør være et viktig mål for utvalget som starter sitt arbeid tidlig på nyåret.