Å be om hjelp, ta i mot hjelp og hjelpe andre – i tideYTRING 

Hei, og takk for at akkurat du er her i forsamlingslokalet mitt i dag, når jeg skriver litt om livets refleksjoner fra mitt ståsted.

I disse førjulstider fikk jeg lyst å skrive litt om dette med å be om hjelp, ta i mot hjelp og å hjelpe andre. Det fine er at vi alle kan gjøre de tre tingene, uavhengig av ståsted i livet.

Jeg mener at det er mange ulike måter å hjelpe hverandre på, uavhengig av helseutfordringer og økonomi.

Dette med å hjelpe hverandre står sterkt i bygda Hedalen i Valdres som jeg er oppvokst i, og kommer fra. Hjelpsomheten og dugnadsånden har ikke akkurat blitt noe mindre med årene, når jeg følger med på bygdenettsiden Hedalen.no. Det beviser de gang på gang i den lille bygda, med kanskje en av Norges mest aktive bygdenettsider.

Jeg har flere ganger i mitt voksne liv fått høre fra både DPS, fastlege og privatpersoner at det er lett å gi hjelp til meg, fordi jeg tar i mot hjelp. Det å være mottagelig for hjelp er svært viktig uavhengig av hva man trenger hjelp til. Spesielt når det gjelder å ta i mot psykisk helsehjelp og annet fra det offentlige.

Jeg har allikevel selvsagt kjent på sårbarheten det kan være å ta i mot hjelp, spesielt økonomisk.

Det er ikke bare bare å være den som ønsker å yte hjelp til andre heller, spesielt om det er noen som ikke er mottagelig for hjelp.

Det skal liksom være noe barskt over det å klare seg selv, og ikke be om hjelp hverken fra det offentlige eller privatpersoner.

Han eller hun sliter, men klager aldri, kunne man gjerne høre eller lese om før i tiden, og sikkert også i nåtid. Det å be om, eller ta i mot hjelp, kan for noen bli sett på som syting og eller nederlag.

Jeg velger å snu det opp ned:

Det å be om hjelp og ikke minst ta i mot hjelp, mener jeg er en stor og verdifull styrke, og ikke en svakhet.

Fra oppvekst / egen familie lærte jeg at vi helst ikke skulle be om hjelp, eller ta i mot hjelp  –  selv om vi trengte det. Det var nok både skamfullt og nedverdigende på den tiden.

Jeg er opptatt av åpenhet, og at man skal be om hjelp i tide. Både når det gjelder helse og annet. Samt viktigheten av å ta i mot hjelp og støtte.

Med en hverdag i stadig endring både økonomisk og på andre måter ser vi konturene av viktigheten av å hjelpe, ta i mot og gi hjelp.

Hvis man skal få bukt med mange av de ulike utfordringene livet har å by på, mener jeg vi først må få bukt med skam og sårbarhet rundt det å be om hjelp  –  i tide.

Vi må og skal ha empati for våre medmennesker, og det er jo ikke uvanlig å høre at man skal tenke på alle som har det verre.

Det å tenke på alle som har det verre kan være problematisk for mange som har psykiske helseutfordringer. Det kan gjøre det vanskeligere for den det gjelder og be om hjelp.

Livet er ingen konkurranse, der det konkurreres om hva man har opplevd, eller hvordan man takler ulike ting.

Vi er alle både unike og ulike, og vi opplever og tåler ting helt forskjellig. Det som føles som en bagatell for deg, kan være sårbart og smertefullt for andre. Det å bli møtt med forståelse for akkurat det man sliter med er så viktig.

Det beste vi kan gjøre i den litt rare, men allikevel fine tiden vi befinner oss i her på denne jorden, er å være snille og greie med hverandre, og hjelpe hverandre så godt vi kan.

Jeg vil samtidig si at jeg er så takknemlig og heldig for alle snillegode mennesker jeg har rundt meg, både i Oslo, Hedalen og andre steder.

Med dette ønsker jeg alle en behagelig reise videre i livet.

Nyt livets reise, og alle de fine og gode øyeblikkene. ❤