Hensatte maskiner og bilvrak – hvorfor blir de stående?

Dette temaet er Hedalen.no oppfordret til å sette søkelyset på. 25. mai sendte vi to spørsmål til kommunen:

1. Har kommunen oversikt over omfanget av slik forurensing i Sør-Aurdal?
2. Etter forurensningsloven § 37 har kommunen myndighet til å gi pålegg til den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med § 28, om å fjerne avfallet eller å dekke utgiftene til fjerning.

Hvordan utøver kommunen denne myndigheten?

Lavt prioritert oppgave i Sør-Aurdal?

20. juli mottok vi dette svaret fra avdelingsleder Bente Lindal:

«Beklager sent svar.

Kommunen har i dag ikke noen overordnet oversikt over omfanget av dette i Sør-Aurdal. Forurensningssaker registreres i hovedsak på bakgrunn av tips og henvendelser fra eksterne, eller når kommunen avdekker dette på annen måte. Det er også gjort noe kartleggingsarbeid av for eksempel Naturvernforbundet, som har gjort dette på eget initiativ.

Denne type saker kan være svært ressurskrevende å følge opp, spesielt dersom det er liten vilje til å gjøre noe med det av partene som er involvert. Hvor mye ressurser som prioriteres vil være avhengig av blant annet en vurdering av forurensningspotensialet. Det er omfattende prosedyrer for å kunne hjemle bruk av alle virkemidler som lovverket gir mulighet for, både ift. formalkrav, oppfølging og at det foreligger en reell fare for forurensning.

Skal disse sakene prioriteres, må annet arbeid legges til side, som for eksempel saksbehandling av arealplaner og byggesøknader. Dette fordi det er satt av svært lite ressurser til forurensningshåndtering. Det er også krevende å holde seg oppdatert på rutiner og regler for håndtering av sakene, siden det dreier seg og relativt få saker.»

Både plikt og myndighet

Statens forurensingstilsyn har laget en veileder for kommunene om hvordan de bør ta tak i utfordringen med ulovlige avfallsplasser. I innledningen til det 30 sider lange dokumentet peker tilsynet på at ulovlig lagring av biler som er tatt ut av bruk, maskiner og tradisjonelt avfall ikke bare er skjemmende, men fører også ofte til forurensning eller fare for forurensning.

Slike ulovlige lagre er mange steder et miljøproblem som har økt de siste årene. Mange ulovlige lagerplasser for kasserte biler, landbruksmaskiner, elektronisk avfall og andre avfallstyper fører til utslipp av miljøgifter i naturen eller fare for dette. Erfaringer tyder også på at antallet av ulovlige avfallslagre øker.

I forurensingslovens paragraf 48 leser vi følgende:

«Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjon og med forurensninger fra de enkelte kilder. Forurensningsmyndigheten skal også føre tilsyn med håndteringen av avfall.»

Veilederen tolker dette slik: «Kommunen har etter denne bestemmelsen et ansvar for tilsyn med forurensnings- og avfallsituasjonen innen sitt myndighetsområde. Det ligger innenfor kommunens myndighetsområde å avdekke ulovlige avfallsplasser (typisk i form av såkalte ”villfyllinger” og lagerplasser for avfall) som medfører forurensning og forsøpling i strid med forurensningsloven.»

Vi tillater oss å stille følgende spørsmål til kommunen:

1. Hvor stort er omfanget av dette problemet i Sør-Aurdal?
2. Veilederen som Statens forurensingstilsyn har laget om ulovlige avfallsplasser er både konkret og detaljert. Kan denne brukes når kommunen tar tak i en oppgave den har både myndighet og plikt til å gjøre noe med?