Min barndoms 17. maiYTRING 

Søttende mai , er vi så glad i,
moro vi har fra fra morgen til kveld.
Da er det så du,
om vi er små du,
er vi med likevel.
Jeg roper hurra dagen så lang,
synger for Norge mangen en sang ….

Dette verset som er hentet fra Margrethe Munthe sangbok, passer veldig godt med min barndoms 17. mai. Hele min oppvekst gledet jeg meg stort til denne dagen, selv om programmet stort sett var likt hvert år.

Jeg gledet meg til å pynte meg i min fineste stas (bunad), til å gå i tog med flagg i hånda, til å synge og rope hurra og ikke minst til å bruke den femkroningen som jeg fikk med meg i pungen min.

5 kroner var en hel formue som jeg kunne bruke på hva jeg ville. En krokanispinne kostet 50 øre. Jeg kunne kjøpe flere is, og likevel var det nok igjen til både brus og pølse, Lohengrinsjokolade fra godteriautomaten i Storgata, ja kanskje til og med en ballong med gass. Det hendte jeg mistet ballongen på vei hjem. Den forsvant til himmels.

Jeg begynte i 1. klasse på Lillehammer folkeskole i 1951. Den gangen var 17. mai skoledag, og det var obligatorisk oppmøte for å gå i barnetoget.

Jeg kan ikke huske at noen skulket. Alle hadde pyntet seg, og alle hadde flagg. Lillehammer guttemusikk (det var bare for gutter) gikk foran mens vi marsjerte til Sportsen (idrettsplassen) hvor vi møtte de to andre skolene i byen.

Det var tale for dagen, og vi sang nasjonalsangen, før vi startet barnetoget gjennom byen. Det var et langt tog, og minst tre korps deltok. Elevene sang og ropte hurra. Langs gatene var det fullt av folk, og vi holdt utkikk etter egne familiemedlemmer og bekjente slik at vi kunne vinke med flagget til dem.

Toget endte på Maihaugen. Der var det underholdning på friluftsscenen. Etter forestillingen var skoledagen slutt, og jeg kunne begynne å bruke femkroningen min.

Det var flere tog utover dagen f.eks. borgertog og russetog. Speidertoget gikk tidlig på morgenen, mens borgertoget og russetoget gikk om ettermiddagen. Jeg måtte få med meg alt og særlig russetoget synes jeg var morsomt. Det var selvsagt leker på sportsen for dem som ville. Sekkeløp og potetløp , kaste ned bokser med ball osv. premier til alle.

Sent på ettermiddagen fant jeg som regel sammen med storesøstre mi, og vi trasket slitne hjem til middag med familien. Pølser med potetstappe og eggedosis til dessert.

……
og jeg, jeg kan du
elske mitt land du
det skal du se en gang.