Folketallet fortsetter å synke i Sør-AurdalANNONSE
Statistisk sentralbyrå opplyser at folketallet i Sør-Aurdal i 4. kvartal var 2904. Dette er seks færre enn i 3. kvartal. Vang kommune kommer best ut i Valdres. Her ble det 19 flere innbyggere i 4. kvartal.
Slik var utviklingen fra 3. til 4. kvartal i 2020 i Valdres-kommunene:
Kommune | 3. kvartal | 4. kvartal | Endring |
Sør-Aurdal | 2910 | 2 904 | –6 |
Nord-Aurdal | 6 361 | 6 360 | – 1 |
Etnedal | 1 256 | 1 257 | 1 |
Vang | 1554 | 1 573 | 19 |
Vestre Slidre | 2 133 | 2 131 | – 2 |
Øystre Slidre | 3 218 | 3 225 | 7 |
Øker mest i Valdres
Vi har spurt ordfører Vidar Eltun i Vang om hvilke årsaker det kan være til at folketallet øker i Vang. Dette svaret har vi mottatt på e-post:
«Ja, folketalet auka gledeleg nok litt i Vang siste kvartal. Men me er langt under det målet me har sett oss, og folketalet hjå oss har også gått nedover dei siste åra.
Noko av forklaringane er nok ein del av dei som bur på Vang Asylmottak blir registrerte som busette i Vang. Og så blir jo dei fort flytta vidare, så dette talet vil variere frå kvartal til kvartal. Dei seinare åra har folketalet legge litt under og litt over 1600.
Men det er også håp i sikte; me veit om fire barnefamiliar som flytter hit til Vang no i sommar, samt sjølvsagt ein del andre, og forhåpentlegvis vil det også koma fleire seinare på året.
Me prøver å gjere oss attraktive, slik som andre kommunar i Valdres, og har Innovangsjon til å jobbe for å «bleste» Vang, vere med å ta imot dei som flytter hit på ein god måte ved blant anna Fredagskos, og ikkje minst har me alle eit ansvar for å legge til rette for dei som bur her, eller flyttar hit, slik at dei blir verande.
Me satsar ganske friskt på bustadområdet no, både private og kommunen legg ut nye bustadfelt. Det er viktig å ha alle typar bustader, og med det også leilegheiter. Eige og leige. Me er sjølvsagt ikkje i mål med dette, men me er godt i gang.
Noko som eg og kommunen har jobba mykje med, er samferdsel, betre hovudveg inn og ut av kommunen, og sjølreduserer reisetid og gjer oss litt meir attraktive.
Å ha breibandsløysingar på plass er også avgjerande. Fleire og fleire kan tenkje seg å ta med seg arbeidet til distrikta, særleg ser ein dette som ein konsekvens av pandemien.
Dette må me distriktskommunar utnytte og legge til rette for så best me kan. For arbeid er alltid nøkkelordet.»