En bløff redder ingen tannklinikkerYTRING 

Bjørn Jarle Rødberg-Larsen har gått høyt ut i pressen og hevdet at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sikrer flertall for å redde de offentlige tannklinikkene i distriktene. Det er en bløff.

Fylkeskommunedirektøren forsøker å svare på to spørsmål i sin sak. Det ene er hvordan vi skal rekruttere og beholde tannleger. Det andre er en politisk bestilling på å spare 2 millioner kroner årlig på strukturen, slik flertallet i fylkestinget har bestemt. Om noen lurer, består flertallet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Tannklinikkene i Innlandet sliter med gjennomtrekk av tannleger. Stillinger står ubesatte over tid, og de tannlegene vi klarer å rekruttere, slutter i snitt etter ett til to år. Det skaper uro både for de øvrige ansatte ved klinikkene, og for pasientene som må forholde seg til stadig nye tannleger.

Fylkeskommunedirektørens forslag til løsning er å endre klinikkstrukturen. Når vi vet at små klinikker uten faglig fellesskap er den viktigste årsaken til at vi ikke lykkes med rekruttering, er det kanskje riktig medisin. Det er bare det at medisinen ikke smaker særlig godt.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ha ny medisin. De nøyer seg ikke med å slå fast at de redder strukturen. De går lenger, og vil utvide den. I et leserbrev signert Mari Gjestvang (SP) og Even Eriksen (AP) går tospannet ut og lover tannklinikker i alle kommuner i Innlandet. Det høres kanskje fint ut på papiret, men det vil forsterke problemet ved å svekke de faglige fellesskapene vi allerede har.

Jeg var positiv til å sende planen på høring, fordi jeg vil vite hva de som blir berørt, mener. Nå kommer ikke saken på høring, men siste ord er neppe sagt. Derfor er det fortsatt viktig å søke kunnskap.

Noen steder har vi allerede gjort strukturendringer. I Valdres er fire klinikker samlet til en. Det skjedde da Valdres lokalmedisinske senter stod klar i 2015. Når samme grep vurderes flere steder, kan det være nyttig å høste de erfaringene vi har gjort. Derfor foreslo jeg en evaluering. Jeg vil vite om brukerne er fornøyd. Jeg vil vite hvordan det har fungert, og hva som kunne vært gjort bedre.

Samling betyr at noen får lengre reiseavstand til klinikken. Derfor ønsket jeg også en utredning om hva som er mulig å få til av mobil behandling. Hvilke tjenester kan komme til pasientene, i institusjon og skole, og hvilke må utføres på klinikken.

Høyre ønsker heller ikke å legge ned klinikker, men vi går inn i debatten med et litt annet utgangspunkt. Spørsmålet vi skal svare på, er hvordan vi skal klare å levere et offentlig tannhelsetilbud som både er tilstrekkelig nært og tilstrekkelig godt. For oss er alltid kvaliteten i tjenesten viktigst. Vi lukker ikke øynene for ny kunnskap selv om vi kanskje ikke vil like svaret.

Etter fylkesutvalgets vedtak ble det bestilt en handlingsplan for rekruttering av tannleger. Jeg vet ikke hvilke virkemidler fylkeskommunedirektøren vil peke på, men jeg vet at det ikke kan være struktur. Det kan ikke være penger heller, for de finnes ikke i budsjettet.

Jeg er spent på svaret. I mellomtiden lever problemet videre. Det er ikke egnede lokaler vi mangler. Vi mangler tannleger. Tomme klinikker behandler ingen pasienter.

(Foto av Vegard Riseng er tatt av Hans Kristian Thorbjørnsen)