Fant dyrkingsmuligheter der andre så plen

Et kurs hos Beredskapshagen ble starten på en stor forvandling. Tone Kjensrud har gjort deler av byggefelthagen om til en produktiv kjøkkenhage, der levende jord, biologisk mangfold og egenproduserte grønnsaker står i sentrum.

Et kurs ble vendepunktet

Det som en gang var en helt vanlig hage i et byggefelt, er i ferd med å bli en frodig kjøkkenhage. For Tone Kjensrud startet omleggingen etter et kurs med Anders Nordrum fra Beredskapshagen.

– Jeg har en helt vanlig byggefelthage som utgangspunkt for min hage. Etter et kurs med Anders Nordrum fra Beredskapshagen, så jeg «lyset», og så nye dyrkingsmuligheter der det tidligere var plen og prydplantebed, forteller hun.

Kjensrud sier at dyrkingen gir henne mulighet til å bruke sin naturfaglige bakgrunn i praksis. Hun lærer stadig mer om naturens samspill, økologi og hvordan planter utvikler seg gjennom sesongen.

– Det gir stor tilfredsstillelse å se noe vokse fra et lite frø til ferdige produkter som kan høstes og brukes i matlaging.

For henne handler hagebruk også om å gjøre noe meningsfylt og være fysisk aktiv ute, uavhengig av vær og årstid. Samtidig er det viktig å kunne spise egenproduserte grønnsaker – ferske og dyrket uten kunstgjødsel og sprøytemidler.

– Og så planlegger jeg for en aktiv pensjonisttilværelse – om noen år! sier Tone.

Satser på levende jord

Kjensrud henter mye kunnskap fra dem som driver med regenerativ dyrking. Hun mener god jord er levende, med meitemark, sopp, bakterier og andre organismer som bryter ned organisk materiale og gjør næringsstoffene tilgjengelige for plantene.

Hun forklarer at jord med høyt innhold av organisk materiale får bedre struktur, lagrer mer næring og holder bedre på vannet.

– Det skal være mangfold, både over og under bakken. Et variert plante- og mikroliv skaper større stabilitet og motstandskraft mot sykdommer og skadedyr, sier hun.

For å bygge opp jorda har hun valgt å lage hügelbed. De bygges opp av stokker, greiner, kvist, løv og annet organisk materiale som dekkes med jord og kompost. Øverst legges et lag med gress.

– Det går mye gress i løpet av en sesong, og der er jeg heldig å få tilførsel fra onkel Haralds plenklipp og fra velvillige naboer her i byggefeltet.

Det meste av plantene har hun dyrket fram fra frø i år.

– Jeg har aldri opplevd slik vekst på plantene her før.

Hun håper å bli stadig mer selvforsynt.

– Det hadde vært fantastisk å kunne bli selvforsynt med grønnsaker, frukt og bær, men det er nok et stykke fram til det. Foreløpig er målet å kunne være selvforsynt i sesongen.

Nakne larver mot kålnett

Kjøkkenhagen rommer et bredt utvalg av grønnsaker. Potetsorten Carolus er en relativt ny sort som ifølge Kjensrud skal være svært motstandsdyktig mot tørråte.

Hun dyrker også blant annet brokkoli, knutekål, grønnkål, spisskål, ulike beter, gulrøtter, pastinakk, løk, bondebønner, buskbønner og sukkererter.

Samtidig tester hun ulike former for samplanting. Blomster og urter skal enten tiltrekke humler og andre pollinatorer eller bidra til å redusere angrep fra skadeinsekter.

– Men kålsommerfuglens larver er umettelige, så der virker foreløpig kun kålnett som effektiv beskyttelse.

Bygger sin egen «jordfabrikk»

Et viktig mål for Kjensrud er å utnytte alle ressursene som finnes i hagen. Derfor har hun etablert det hun kaller en «jordfabrikk».

Her legges kvister, hageavfall, bokashikompost og brukt jord lagvis. Hun henter også hestemøkk fra naboene på Bjørnstad for å tilføre næring og mikroliv.

Kompostblandingen skal fordeles utover bedene neste vår.

– Målet er å bli selvforsynt med kompostjord.

Denne sesongen kjøpte hun likevel et lass jord fra Lars Martin Grøv for å kunne etablere mange nye bed.

Drømmer om veggdrivhus

Foreløpig har Kjensrud ikke drivhus. Tomatene dyrkes under fiberduk på sørsiden av huset.

Hun forteller at tomatene modner senere enn de ville gjort i et drivhus, og at sesongen derfor blir kortere.

Planen er å skaffe et veggdrivhus etter hvert.

– Da kan jeg dyrke mer varmekrevende planter og forlenge sesongen.