Villmarkskveld på Lokalet

Det ble villmarkssus i Nordre Hedalen forsamlingshus fredag kveld, da naturfilmer med blant annet bjørn, kjempeelg, ørn og tiur fylte storskjermen.

Bak kameraet – og denne kvelden også på scenen – sto Arne Nævra, en av landets mest profilerte naturfilmskapere og naturvernere gjennom flere tiår.

En formidler av natur og engasjement

Nævra har viet store deler av livet sitt til å dokumentere og formidle norsk og internasjonal natur, både som filmskaper og som samfunnsengasjert stemme.

Med bakgrunn i biologi og økologi har han laget en rekke kjente og prisbelønte naturserier for NRK.

I perioden 2017–2021 var han også stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti, der han markerte seg som en tydelig forkjemper for natur- og miljøsaker.

Lokal tilknytning til Vassfaret

For publikum i Hedalen er han samtidig et kjent navn også utenfor TV-skjermen. Nævra har hytte ved inngangen til Vassfaret og har ferdes mye i området gjennom mange år.

Den lokale tilknytningen gjorde kvelden ekstra nær og gjenkjennelig, da filmklippene tok publikum med fra store villmarksområder ute i verden – og tilbake til naturen mange i salen selv kjenner godt.

Nesten full sal og «skoletimer» i villmark

Salen var omtrent full av villmarksinteresserte mennesker fredag kveld, til tross for OL-åpning på TV og mange kuldegrader ute.

Publikum fikk to «skoletimer» som var både underholdende og opplysende. Mellom øktene var det et godt «friminutt», med anledning til å kjøpe litt mat og slå av en prat.

Arne Nævra refererte underveis til Mikkjel Fønhus og hans ord: «Natur og kultur møtes i Vassfaret.»

Elgen – skogens konge

Den første delen av kvelden handlet i stor grad om elgen. Publikum fikk se klipp fra flere av filmene Nævra har laget for NRK, med elg fra ulike deler av Nordkalotten – fra Vassfaret, Nord-Norge og svensk Lappland.

I tillegg fikk vi møte noen virkelig store elger fra Denali nasjonalpark i Alaska. Her kan elgoksene ha gevir med opptil to meters spenn mellom «vingespissene», og de kan samle harem på flere kuer.

Vi fikk også se opptak fra brunsten og paringen hos elgen, som ofte sammenfaller med starten på elgjakta. Her hadde Nævra en klar oppfordring:

– Ikke forstyrr brunsten hos elgen med jakt. Vent noen uker, til ut i oktober. Da får kuene pare seg med de største oksene tidlig nok, og kalvene som fødes om våren, blir sterkere og får en lengre sommersesong.

Bjørnen – beundret, fryktet og hatet

Den andre delen av kvelden var viet bjørnen. Publikum fikk se brunbjørn både fra Alaska og fra Norden.

Den siste binna i Vassfaret ble skutt i 1956, og i 1971 ble det observert ei binne til i området – trolig datter av den sist felte.

Det er usikkert, men mye tyder på at denne binna senere ble skutt ved Sperillen i 1975 eller 1977. Dette regnes som den siste bjørnen av den opprinnelige norske bjørnestammen.

Bjørnene som i dag lever i Norge, er «innvandrere». Der Norge gjør en geografisk «sving» inn i nabolandene, kommer det binner med unger over grensa.

Brunsten hos bjørn er mellom 17. mai og sankthans, og ungene blir født i hiet rundt nyttår. Da er de ikke større enn ekorn. Hannene kan streife mange mil og er mindre stedbundne enn binnene.

I Vassfaret har den såkalte «Deisjøbamsen» vært på besøk flere ganger. Nå er den felt, utstoppet og «sitter» på Randsfjordmuseet.

Ønske om bjørn – og realisme

Arne Nævra skulle gjerne sett en bjørnestamme i Vassfaret igjen. I mange land har man satt ut binner med unger i nye områder.

Samtidig var han realistisk:

– Bjørnen er kontroversiell. Den er beundret, fryktet – og hatet. Mange frammøtte viste ved håndsopprekking at de støttet tanken om å sette ut bjørn i Vassfaret igjen.