Stedsnavn i Hedalen

YTRING:

Det har vært mye om stedsnavn i Hedalen.no i det siste, og det er jo fint. Men navn kan også føre til diskusjon, både om opphav og om normering, og det er også greit. En av dem som har stilt spørsmål om opphavet til et par navn i Hedalen, er Magne Ruud (MR), som i et innlegg her 21.12. drøfter navna Fesjidalen og Muggedalen.

MR synes det er rart at Fesjidalen skal ha fått navnet sitt etter «en middels stor bekk», og at det låter «mer naturlig at elva (bekken) har fått sitt navn ut fra området den befinner seg i». Men det er ganske vanlig at en dal får navn etter ei elv, som i Etnedal, Glåmdal, Gausdal, Hemsedal, Lågendalen mfl. Det er også ganske vanlig at elvenavn er de eldste navna i et område, noe som også er nevnt her i et innlegg 26.12.

Det kan en jo forstå når folk i gammal tid kom til ukjente områder der ingen budde før, da var det gjerne elver og sjøer som de orienterte seg etter og navngav først. Og forleddet i Fesjidalen, altså Fesji-, må komme fra noe, og da må det vel være elva (bekken), Fesjia. Det vanskelig å se for seg hva det ellers skulle betegne. Så jeg går ut fra at Fesji- her viser til navnet på elva, Fesjia eller Fesja.

Det har vært ulike meninger om hva elvenavnet skulle bety.

Navneforskeren Gustav Indrebø mente det hang sammen med Fetjar, og det støtter Elling Fekjær seg til i et innlegg her i spalta i 2008. Men Harald Dokkehaug avviser dette i hovedoppgava si om stedsnavn i Hedalen.

Det har rett nok vært setrer som tilhører Fetjar der, men elva må ha anna opphav. Og han tenker seg at det kommer av et eldre Fyrsa, dvs. den fossende. Og sjøl om det stedvis er en middels bekk, så skal den være nokså fossende, iallfall der det kalles Juvet, ifølge Dokkehaug. (Jeg har nok vært på Gamlesetra i yngre år, men er sjøl ellers ikke lokalkjent i dalen der.)

Også for Muggedalen vil MR ha ei anna tolking enn den som Dokkehaug og bygdeboka har. MR mener det er naturlig at navnet er avleda av mugge uf fra forma på dalen. Det er kanskje naturlig å tenke det ut fra dagens språk, og jeg skal ikke avvise det helt, men trur nok mer på den forklaringa Dokkehaug gir. Han mener elva først har hett Mugga, og så er Muggedalen avleda av Mugga, og Muggedøla igjen avleda av Muggedalen.

Ordet mugg fins dialektalt i betydningen fint tåkeregn, og det passer bra her, sier Dokkehaug, for «I Muggedalen er det rålendt og mykje skodde». Ei elv Mugga i Røros blir forklart i Norsk stadnamnleksikon på samme måte, som mugg i betydningen yr, tåkeregn og at elva renner i myrterreng. Jeg har også vansker med å se at dalen kan sammenliknes med ei mugge. Da måtte vel dalen være ganske djup med bratte sider rundt, og slik er det vel ikke. Skålevatnet derimot har nok fått navn etter forma på ei skål. Det kan også legges til at ordet mugge skal være relativt nytt i norsk, lånt fra svensk eller engelsk, så det taler mot at det ordet ligger til grunn for Muggedalen.

Jeg er altså ikke enig i alt MR sier, men det er fint at vi kan ha ei slik meiningsutveksling om navn i Hedalen.