Du blir som du lever

Visste du at svært mye av helsa vår handler om hvordan vi lever? Særlig tida fra fylte 40 til vi dør kan i stor grad påvirkes av valgene som vi tar.

Så er det dessverre ikke akkurat så enkelt likevel: Mange valg er tatt for oss av andre. Vi bestemmer ikke selv hvem som føder oss, om vi utsettes for vonde livshendelser og om vi får med oss en fornuftig bagasje videre i livet. Alt dette virker inn på helsa vår. Likevel er det mange gode valg vi kan ta for livsstilen som påvirker hvordan vi har det!

Jeg har lenge hatt lyst å skrive litt om helsa vår – og om hvordan vi kan forme den. Det er litt i vinden for tiden, og det finnes både helseblogger, podkaster og ymse bøker. Skal du dykke enda dypere ned i dette med livsstil og helse, anbefaler jeg podkasten «Leger om livet» av Anette Dragland på Spotify. Hun har skrevet en bok også som heter «Hele deg».

Min bakgrunn for å skrive om helse, er at jeg er lege og spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Spesialiteten allmennmedisin – som er den mange fastleger har – handler om å kunne litt om de fleste sykdommer og hvordan både forebygge og behandle dem, på individnivå.

Spesialiteten samfunnsmedisin handler om helse på befolkningsnivå. Hva kan vi gjøre for å bidra til at en gruppe mennesker tar gode valg for sin helse? Hvordan kan vi forebygge sykdom og skade i samfunnet? Hvordan kan vi hindre smitte, forurensning av drikkevann, støy fra fabrikker eller fuktskader som gir dårlig inneklima i barnehager eller skoler?

Litt om «DALY»

For å si noe om hvordan vi kan påvirke helsa vår trenger vi først å kunne litt om DALY, som er forkortelse for «disability adjusted life years». På norsk kaller vi dette «helsetapsjusterte leveår».

Vi kan for eksempel snakke om «Per». Per er uheldig og utvikler en sykdom 50 år gammel. 65 år gammel dør han av sykdommen. Om Per aldri fikk denne sykdommen, hadde han blitt 80 år gammel.

For enkelthets skyld kan vi tenke oss at sykdommen Per har, reduserer livskvaliteten hans med 50 %.  År levd med helsetap blir da 15 år x 50 % = 7,5 år. Per har i tillegg 15 tapte leveår grunnet sykdommen sin.

Helsetapsjusterte leveår for Per blir da: 15 år + 7,5 år = 22,5 år. Per mister grunnet sykdommen sin 22,5 DALY.

Begrepet kan virke litt komplisert. Poenget med å bruke det, er at valg vi gjør for livet vårt ikke bare vinner ekstra leveår. Valgene gjør også at vi vinner år med fravær av sykdom – altså år med god helse.

Friske leveår

DALY-begrepet har sammenheng med hvor mange friske leveår vi kan forvente å ha i en befolkning. Men hvorfor er dette viktig?

Det vi vet, er at sykdom ikke bare stjeler antall år vi kan oppnå å bli. En person som har en sykdom, trenger ulik grad av hjelp. Det kan være hjelp i form av medisiner, av ulike typer behandling eller terapi, av støtte i hverdagen og til sist omsorgsbolig eller sykehjemsplass. Sykdommen påvirker livskvaliteten til mennesket, og den bidrar til at mennesket er mindre selvstendig enn det ellers ville kunne vært.

De fleste av oss ønsker kanskje helst et liv hvor vi lever sånn passe lenge, men med fravær av sykdom. Å dø «med skoa på beina» er et mål jeg har hørt flere av mine pasienter har.

For meg som er samfunnsmedisiner, handler dette med «friske leveår» i et samfunn også om hvor mange helseressurser det vil være behov for i framtida. En friskere befolkning trenger færre tjenester. Som et eksempel, vet vi at dersom alle var nok fysisk aktive, ville vi som samfunn spare 239 milliarder kroner hvert år!

Når livsstilen gir sykdom

Legevitenskapen har kommet langt, og i dag kan mange tross relativt alvorlig sykdom likevel leve lange liv. Det legevitenskapen dessverre ikke er like god til, er å ha behandling som gjør oss spreke, sunne og selvstendige. Har vi en usunn livsstil, kan vi derfor risikere å måtte leve svært mange år med sykdom – og dernest med behov for hjelp fra andre for å klare seg.

Derimot – med en sunn livsstil, kan vi oppnå både lang levetid og god livskvalitet, og det uten å trenge å måtte gå til legen!

Til slutt: En kan likevel være uheldig å bli syk, på tross av en sunn livsstil. Men heldigvis er det slik at de aller fleste sykdommer kan påvirkes av å fortsatt gjøre gode valg

De gode valgene

Hva er viktig å gjøre for å ha høy sjanse for en sunn og selvstendig hverdag – også etter fylte 40? I flere artikler framover kommer jeg til å skrive litt om de ulike valgene vi kan ta, og hvordan de påvirker oss. Dette er områdene jeg ønsker å si mer om framover:

• Om livsstilsendringer – en ting av gangen!
• Fysisk aktivitet
• Kosthold
• Stress, søvn og skjerm
• Sosiale relasjoner
• Tobakk, alkohol og rusmidler
• Flaks og uflaks – hva vi kan gjøre når sykdom likevel inntrer