Ser vi for mørkt på framtida?

KOMMENTAR:

Sør-Aurdal vokser igjen. Folketallet er nå 2 840 – et lite, men positivt hopp. Likevel legger kommunen opp til en framtid der innbyggertallet krymper dramatisk de neste 25 årene.

To framtidsbilder – og ett er betydelig mørkere

I kommunens økonomi- og handlingsplan anslås det at folketallet vil synke til 2 331 innen 2050. Det er nær 18 prosent nedgang. Prognosen bygger på SSBs lavnasjonale scenario – et «worst case»-alternativ preget av lave fødselstall og netto utflytting.

Men SSBs hovedscenario, middels nasjonal vekst, tegner et langt lysere bilde: om lag 2 625 innbyggere i 2050. Også dette er en nedgang, men på bare vel 7 prosent. Forskjellen mellom kommunens tall og SSBs mest sannsynlige framskrivning er med andre ord betydelig.

Planlegger vi for realisme – eller for en krise?

Kommunen viser til færre barn, flere eldre og strammere økonomi. Det er reelle utfordringer. Men valg av framskrivning former også politikken: Legger man de mørkeste tallene til grunn, får man automatisk et mørkt handlingsrom. «Befolkningen skal ned» gir lettere argumenter for kutt, nedskalering og et lavere ambisjonsnivå.

Det er forståelig at kommuner ønsker å være forsiktige. Samtidig bør vi spørre oss hva som skjer hvis vi maler framtida så mørk at vi skaper en selvoppfyllende profeti. Hvis vi signaliserer at nedgang er uunngåelig, vil det også påvirke hvordan folk vurderer mulighetene sine her – og i verste fall bidra til utflytting.

Hva om det går bra?

Det handler ikke om å planlegge urealistisk optimistisk, men om å unngå å gjøre pessimismen til styringsverktøy. Når SSBs hovedscenario peker i en langt lysere retning enn kommunens eget, bør vi tørre å stille spørsmålet:

Ser Sør-Aurdal egentlig på fakta – eller på det mest negative utfallet?

Hvilken framtid skaper vi hvis vi legger de mest dystre prognosene til grunn, uansett hva utviklingen faktisk viser? Og hva kan skje dersom vi i stedet velger å løfte fram fortrinnene våre og planlegge for de mulighetene vi faktisk har?

Optimisme er ikke naivitet. Det er å spørre: Hva om det går bra?