Sør-Aurdal blant midtsjiktet i UNICEF-analyse av barns rettigheter

Sør-Aurdal kommune havner på 201. plass i UNICEF Norges kommuneanalyse for 2025, med en samleindikator på 58,0 poeng.

Analysen måler hvor godt norske kommuner ivaretar barns rettigheter i praksis – og viser store forskjeller i oppvekstvilkår mellom ulike deler av landet.

UNICEF, verdens største organisasjon for barn, har undersøkt hvordan 319 av landets 357 kommuner følger opp FNs barnekonvensjon i seks sentrale områder: barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjenester, kulturtilbud og resultatkvalitet.

Datagrunnlaget bygger på 19 indikatorer som samlet viser graden av lovoppfyllelse.

Store forskjeller mellom kommunene

Analysen viser at graden av lovoppfyllelse varierer fra 46 til 76 prosent. Det nasjonale gjennomsnittet ligger på 59,3 prosent.

Sør-Aurdal scorer altså noe under gjennomsnittet med sine 58,0 poeng, og plasserer seg i midtsjiktet på listen blant de 319 kommunene som inngår i analysen.

Til sammenligning ligger Vestre Slidre i samme region på fjerdeplass nasjonalt, med 71,6 poeng. Det viser at det er mulig å oppnå betydelig bedre resultater også for mindre kommuner i Innlandet.

Resultater for Sør-Aurdal

Ifølge UNICEF-rapporten varierer Sør-Aurdals resultater mellom de ulike sektorene.

Dette måles i indikatorene

1. Barnehage:
Vurderer kvaliteten på barnehagetilbudet, målt gjennom:

• Antall førskolelærere per barn under og over tre år
• Antall årsverk per barn i barnehagen
• Leke- og oppholdsareal per barn

Små barnegrupper, høy bemanning og god fysisk tilrettelegging gir høy score.

2. Grunnskole:
Måler kvaliteten på undervisningen og lærernes kompetanse:

• Andel skoler som oppfyller lærernormen
• Andel undervisning gitt av lærere som oppfyller kompetansekrav
• Andel lærere i norsk, matematikk og engelsk som oppfyller fagkrav

Her vurderes om elevene får undervisning av kvalifiserte lærere.

3. Barnevern:
Undersøker kommunens evne til å følge lovpålagte krav om oppfølging av barn:

• Andel avsluttede undersøkelser uten fristbrudd
• Andel barn med hjelpetiltak som har tiltaksplan

Dette sier mye om kapasitet, systematikk og rettssikkerhet for utsatte barn.

4. Helsetjenester:
Måler kommunens arbeid med forebygging og oppfølging av barn:

• Andel nyfødte med hjemmebesøk av helsesykepleier
• Andel barn som har fullført helseundersøkelse i 1. trinn
• Antall årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjeneste per 10 000 barn
• Om kommunen har helsestasjon for ungdom

Resultatene viser hvor tilgjengelig og robust helsetjenesten er for barn og unge.

5. Kulturtilbud:
Måler barns tilgang til kulturskole og fritidsaktiviteter gjennom:

• Årsverk til kulturskole per 10 000 barn (6–15 år)

Mange småkommuner har ingen kulturskoleårsverk, og får derfor lav score.

6. Resultatkvalitet:
Ser på hvordan barn faktisk har det i skole og oppvekst:

• Gjennomsnittlig fravær for elever på 10. trinn
• Andel elever (5.–10. trinn) som opplever mobbing
• Andel 18–25-åringer som får ettervern etter barnevernstiltak

Dette gir et bilde av barns trivsel, trygghet og oppfølging som unge voksne.

Like rettigheter – ulike vilkår

UNICEF konkluderer med at barns tilgang til likeverdige tjenester fortsatt i stor grad påvirkes av hvor i landet de bor.

FNs barnekomité har i sine vurderinger fra 2010, 2018 og 2025 uttrykt bekymring for de geografiske forskjellene i barns oppvekstsvilkår i Norge.

– Barns rettigheter skal ikke være avhengige av kommunegrenser, heter det i rapportens konklusjon. UNICEF anbefaler både sterkere nasjonal styring og tydeligere lokalt ansvar for å sikre at alle barn får oppfylt sine rettigheter – uansett bosted.

• Du kan lese mer og laste ned rapporten på UNICEF sin side.