Sør-Aurdal bad om mer støtte etter «Hans» – departementet sa nei til møte

Ordfører Marit Hougsrud i Sør-Aurdal sendte 18. august brev til kommunal- og distriksminister Kjersti Stenseng der ordføreren bad om et møte med statsråden og befaring i kommunen.

Bakgrunnen er de store økonomiske utfordringene etter ekstremværet «Hans» i 2023, der særlig totalskaden på Sør-Aurdal ungdomsskole ser ut til å påføre kommunen betydelige merkostnader.

Delvis avslag på søknader

Kommunen søkte i første omgang om 76,2 millioner kroner i skjønnsmidler, men fikk bare 10,4 millioner. Senere søknader har gitt ytterligere 5,8 millioner kroner, hovedsakelig til midlertidige skolelokaler.

Kostnader til oppfylling og opparbeidelse av ny skoletomt er avslått.

Nye kostnader på vei

Hougsrud peker på at byggingen av ny ungdomsskole trolig vil overstige forsikringssummen med opptil 25 millioner kroner. I tillegg kommer heving av skoletomt (ca. 5 millioner), ekstra leie av modulskole (2,5 millioner) og flomrelaterte reparasjoner på bruer og renseanlegg (om lag 2 millioner).

Totalt kan regningen nærme seg 35 millioner kroner som kommunen ikke har dekning for.

• Her kan du lese brevet ordføreren sendte til statsråden.

Departementet: Ingen møteavtale – men åpning for flere søknader

I svaret til Sør-Aurdal gjør Kommunal- og distriktsdepartementet det klart at statsråden ikke har anledning til å møte kommunen.

Samtidig opplyser departementet at kommunen kan søke om ytterligere tilskudd i forbindelse med sluttrapporteringen av tildelte midler, dersom kostnadene overstiger de anslåtte.

Det er også mulig å søke særskilt om kompensasjon for nye tiltak, så lenge disse faller innenfor retningslinjene for skjønnstildelingen.

– Kritisk situasjon for en liten kommune

Hougsrud understreker at Sør-Aurdal, med driftsinntekter på 400 millioner kroner og disposisjonsfond på 30 millioner, ikke har økonomisk handlingsrom til å håndtere uforutsette kostnader på rundt 35 millioner.

Hun advarer om at dette kan gå ut over kommunens evne til å levere lovpålagte tjenester, og ber staten ta et større ansvar for konsekvensene av ekstremværet.

Hougsrud skriver at ungdomsskolen ble totalskadet fordi grunnvann steg under flommen, og at det derfor er umulig å flomsikre mot grunnvannet.

Hun hevder også at kravet om å heve skoletomta ikke er et frivillig «forebyggende tiltak», men en pålagt lov- og forskriftsfestet løsning gjennom byggteknisk forskrift (TEK17), som krever at skoler bygges over 200-årsflomnivå.

Kommunal- og distriktsdepartementet har avslått støtte til oppfylling av tomta med begrunnelsen at det er et forebyggende tiltak. De legger altså til grunn at kommunen selv må bære kostnaden for å sikre arealet, selv om skolen sto på et sted der grunnvann var problemet.

– Jussen er en ting. Men jeg er mer opptatt av den generelle tilstanden til mange norske kommuner. Altså at vi som en liten kommune ikke har mulighet til å møte framtidas «Hanser», dersom vi skal dekke veldig mye av slike kostnader selv, sier Hougsrud til Hedalen.no.

– Vi har ikke økonomisk mulighet til det. Jeg føler vi fikk en del MÅ-oppgaver i kjølvannet av Hans, og det er jo i tillegg til alle de MÅ-oppgavene vi hadde fra før (som for eksempel brannstasjon og barnehage).

Hougsrud tar gjerne opp denne saken gjennom nasjonale medier. Og nå sender hun brevet til departementet på nytt. Denne gangen til nylig påtroppet kommunal- og distriksminister Bjørnar Skjæran.