Vedtok ambisiøs landbruksplan for 2025–2030

Sør-Aurdal setter kursen for et grønnere og mer lønnsomt jord- og skogbruk: Med en enstemmig beslutning har kommunestyret vedtatt en landbruksplan som skal løfte matsikkerhet, klimaarbeid og verdiskaping helt fram mot 2030.

Etter måneder med dialog på bondekafeer, høringsrunder og lokale innspill, ligger nå en offensiv strategi klar – fra bioenergi og karbonfangst til nye tilleggsnæringer og sterkere bondenettverk.

Bred prosess og lokal medvirkning

Arbeidet startet i februar 2025 og har inkludert workshop i kommunestyret, høringsrunde til gårdbrukere og faglag, og dialogmøter som «Bondekaféen». Tre høringssvar kom inn innen fristen. Blant innspillene var økt satsing på tilleggsnæring og behovet for å synliggjøre skogens klimanytte.

Hovedmål: Aktivt og bærekraftig landbruk

Planen peker på at landbruket i Sør-Aurdal både skal sikre matsikkerhet, økt verdiskaping og lavere klimagassutslipp. Kommunen vil styrke lokale møteplasser, rekruttere unge bønder og tilrettelegge for samarbeid mellom gårdbrukere, Innovasjon Norge og faglagene.

Klima og miljø i fokus

Jord- og skogbruk løftes frem som en del av det grønne karbonkretsløpet. Tiltakene inkluderer:

• satsing på bioenergi,
• reduksjon av plastforurensning,
• og økt binding av CO₂ gjennom aktiv skogforvaltning

Statsforvalteren roser planen for systematikk og klimafokus, men etterlyser tydeligere prioritering av tiltak.

Skog – en nøkkelressurs

Skogen i Sør-Aurdal binder årlig mer enn 100 000 tonn CO₂ og gir store inntekter til skogeiere. Planen vektlegger bedre foryngelse, ungskogpleie og opprusting av skogsbilveger for å sikre både verdiskaping og klimanytte.

Kjøtt, melk og sauehold

Innen 2034 må alle storfeproduksjoner oppfylle krav om løsdrift. Kommunen vil støtte bønder med rådgivning og tilskudd til ombygging. Saueholdet skal økes til 1500 vinterfôra dyr innen 2030, og beitebruk i utmark skal styrkes for å bevare kulturlandskapet.

Tilleggsnæring og lokalmat

Planen åpner for nye inntektskilder som gårdsutsalg, utmarksopplevelser, birøkt og utleie av setre og skogskoier. «Flere gårdbrukere driver i dag med salg av varer direkte til forbruker, og det er stort fokus på lokalmat i Valdres», heter det i dokumentet.

Bondens nettverk – støtte i hverdagen

Et eget beredskapsteam, Bondens nettverk, skal være tilgjengelig for bønder som møter økonomiske eller personlige kriser. Kommunen vil sikre stabil veterinærtjeneste og pålegger alle bønder å ha en beredskapsplan.

Blikket mot 2030

Planen er ikke juridisk bindende, men skal rulleres om seks år. Med klare delmål for klima, næringsutvikling og rekruttering, legger Sør-Aurdal til rette for et framtidsrettet og bærekraftig landbruk.

Fakta om landbruk og skogbruk i Sør-Aurdal

1. Andel sysselsatte: I 2023 var det 64 årsverk innen jordbruk og 57 innen skogbruk – omtrent 10 % av de som jobber i kommunen.
2. Innbyggere på landbrukseiendom: Rundt 40 % av innbyggerne i Sør-Aurdal bor på en landbrukseiendom.
3. Kommunen har 801 landbrukseiendommer, hvorav 239 har mer enn 25 dekar jordbruksareal.
4. Melkeproduksjon: I 2024 ble det produsert ca. 2 420 tonn melk av 14 melkeprodusenter med 352 melkekuer.
5. Storfe: Per mars 2025 fantes det 457 ammekuer fordelt på 27 produsenter, og nesten alle slippes på utmarksbeite om sommeren.
6. Sauehold: I 2025 var det 20 sauebruk med totalt 1 290 vinterfôra sau.
7. Skogareal: Sør-Aurdal har 594 794 dekar produktiv skog fordelt på 679 skogeiere.
8. Skogtilvekst og avvirkning: Tilveksten er ca. 150 000 m³ årlig, og i 2024 ble det avvirket 155 000 m³ tømmer til en verdi på rundt 90 millioner kroner.
9. Karbonbinding: Netto karbonbinding i skogen er beregnet til mer enn 100 000 tonn CO₂ hvert år.
10. Planting og skjøtsel: I 2024 ble det plantet ca. 720 000 planter, markberedt 589 dekar og utført ungskogpleie på 4 000 dekar.
11. Skogsbilveger: Kommunen har omtrent 800 km skogsbilveger med varierende standard, viktig for effektiv tømmertransport.

• Her finner du vedtatt landbruksplan og tilhørende saksdokumenter.