– Budsjettrammene følger ikke lønns- og prisvekst

Sør-Aurdal kirkelige fellesråd (KFR) gikk med et samlet merforbruk på over 600 000 kroner i perioden 2023–2024. Rådet har søkt kommunen om økonomisk støtte for å dekke inn underskuddet.

Vil vite mer

Saken ble behandlet i formannskapet 21. august. Dette folkevalgte organet sendte saken videre til kommunestyret, men bad samtidig om at det legges fram regnskap og utfyllende opplysninger.

4. september kommer saken opp i kommunestyret, og nå er det fem vedlegg til saksframstillingen:

• Søknad om å få dekket underskudd
• Årsregnskap for 2024
• Årsmelding for 2023
• Årsmelding for 2024
• Årsregnskapet for 2023

Kommunens plikt etter trossamfunnsloven

Kommunens ansvar er forankret i trossamfunnsloven § 14:

«Kommunen gir tilskudd til kirkens virksomhet lokalt, herunder tilskudd til bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg. Tilskuddet skal sikre at kirkebyggene holdes i forsvarlig stand, slik at de kan benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger.

Tilskuddet skal også sikre at soknet har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger, herunder kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og tilstrekkelig administrativ hjelp. Kommunens tilskudd gis etter budsjettforslag fra soknet.

I budsjettforslaget skal også tilskudd til kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk inngå.»

Kirkelig fellesråd sine inntekter

Vi spurte ChatGPT hvilke inntekter kirkelige fellesråd vanligvis har. Her er svaret vi fikk:

Merforbruk

I 2023 endte fellesrådet i Sør-Aurdal med et merforbruk på 247 991 kroner, hovedsakelig på grunn av en kraftig økning i pensjonsutgifter. Bare denne posten ble 296 217 kroner høyere enn budsjettert.

Årsrapporten for 2024 viser at Sør-Aurdal kirkelige fellesråd dette året hadde et merforbruk på 363 058 kroner.

Totale lønnsutgifter utgjorde hele 3,46 millioner kroner, mens kommunens rammetilskudd – inkludert tjenesteyting – beløp seg til 3,65 millioner. Dermed gjensto det ifølge årsrapporten for 2024 knapt 200 000 kroner til drift av seks kirker og fem gravplasser.

Stillinger

Ved starten av 2024 hadde fellesrådet 4,70 % årsverk fordelt på seks ansatte. Klokkertjenesten i Bagn, Begnadalen og Hedalen ble utført av frivillige. Prestene er ansatt i bispedømmet.

Nedgang i kommunale tilskudd

Kommunens overføring på 3,65 millioner i 2024 var 86 000 kroner lavere enn året før, da det ble gitt et ekstra engangstilskudd. Til sammenligning har rammen, ifølge kirkevergen, bare økt med 347 000 kroner siden 2015 – langt under lønns- og prisvekst, som i samme periode har vært beregnet til over 43 prosent.

Disposisjonsfondet tømt

Fellesrådets disposisjonsfond er nå tomt, etter flere år med bruk til å dekke underskudd. I 2013 var fondet på 3,1 millioner kroner. Nå advarer fellesrådet om at en forsvarlig drift krever at fondet bør tilsvare tre måneders drift.

Advarsel mot overbelastning

Rapporten peker på at ansatte, særlig kirketjenere og kirkegårdsarbeidere, allerede jobber mer enn stillingsprosenten dekker. Mange timer blir utført på frivillig basis. – Dette er ikke bra i lengden, heter det i rapporten.

Avhengig av eksterne tilskudd

For å kunne opprettholde vedlikehold og drift har fellesrådet de siste årene vært avhengig av tilskudd fra både kommunen og andre aktører. I 2024 bidro blant annet kommunen med 50 000 kroner til oppgradering av nettverk, og det ble gitt underskuddsgaranti til guiding i stavkirkene – som for første gang ikke måtte tas i bruk.

Oppfølgingsspørsmål

Hedalen.no har stilt kirkeverge Liv Barbro Veimodet en rekke spørsmål om den økonomiske situasjonen i Sør-Aurdal kirkelige fellesråd. Svarene viser en krevende driftssituasjon med stramme rammer og flere kutt.

Regnskap og rapportering

Selve regnskapsføringen gjøres av Sør-Aurdal kommune. Veimodet forteller at fellesrådet har 4–6 møter i året, og at det rapporteres på økonomien i mai/juni og november.

Fond og underskudd

På spørsmål om hvor mye penger rådet har på fond, svarer kirkevergen at disposisjonsfondet nå er tomt. Andre fond finnes, men de er øremerket og kan ikke brukes til drift.

Tidligere ble underskudd dekket inn via disposisjonsfondet. – I forbindelse med reparasjonen av taket på Bagn kirke ble vi pålagt å bruke disposisjonsfondet i tillegg til kommunens øremerkede tilskudd. Da ble fondet nesten tømt, forklarer Veimodet.

Budsjett for 2025

Kirkevergen legger ikke skjul på at også 2025 blir utfordrende. – Også i år vil det bli merforbruk. KLP-utgiftene er svært høye, i tillegg til at budsjettrammen i utgangspunktet er for lav, sier hun.

Kommunedirektøren understreket nylig at ledelse innebærer å styre i tråd med budsjett. Til dette hadde verken kirkevergen eller rådslederen noen kommentar.

Omstillingsmidler og tilskudd

Det spesielle tilskuddet fellesrådet mottok i 2023 gikk inn i den daglige driften. – I utgangspunktet bør fellesrådets totale tilskudd økes fast med 300 000 kroner, og deretter følge vanlige lønns- og prisjusteringer, sier Veimodet.

På spørsmål om fellesrådet mener at tilskuddet fra kommunen er for lavt, svarer hun tydelig: – Ja. Med utgifter til lønn, pensjon, forsikringer, strøm og drift generelt er dagens tilskudd for lavt. Det burde ligget på 2023-nivå i utgangspunktet.

Bemanning og kutt

Over flere år har Sør-Aurdal kirkelige fellesråd redusert stillinger i takt med naturlig avgang. Nå er bemanningen på et minimum: tre ansatte i 210 % stilling som deler ansvaret for fem kirkegårder, seks kirker og kapeller, samt gravkapell.

De to siste klokkerstillingene er sagt opp, og all møte- og kjøregodtgjørelse for både sokneråd og fellesråd er fjernet. Menighetsbladet er også gjort om til et abonnement som man må betale for.

– Når stillinger blir ledige, skal de vurderes. Om mulig skal de reduseres, og de bør stå vakante en tid før nyansettelse, forklarer kirkevergen.