Med Mikkjel Fønhus som følgesvenn i kampen for villmarka

Søndag 3. august senket stillheten seg over Skrukkefyllhaugen i Vassfaret, da Bjørn Henrik Stavdal Johansen – kåret til Årets Villmarking 2024 – holdt et gripende og sterkt appellativt foredrag under Hedalen kulturfestival 2025.

Med kamera, notatbok og en dyp kjærlighet til norsk natur har naturveileder Stavdal Johansen i flere år jaktet på det som finnes igjen av ekte villmark i Norge. Resultatet er et unikt dokumentasjonsprosjekt – og et engasjerende foredrag fylt av natursorg, fakta og filosofi.

Fotoforedraget, med tittelen Jakten på Norges siste villmark, tok publikum med på en reise i ord og bilder gjennom noen av Norges mest utilgjengelige naturområder – fra Femundsmarka til Forollhogna, fra Dyroheiene til Hallingskarvet. Men dette var mer enn en visuell og auditiv naturopplevelse. Det var et kraftfullt varsko.

– Hver eneste dag forsvinner natur tilsvarende 30 fotballbaner. Det burde ikke overraske noen. Det er en varslet katastrofe, fastslo Stavdal Johansen.

Fra natursorg til naturfilosofi

Han fortalte hvordan prosjektet tok form etter personlig natursorg, utløst av utbyggingen på Turufjell i Flå – et område han kjente som sin egen baklomme, og som han har valgt å flytte fra. Sorgen utviklet seg til en dypere bevissthet om hva vi er i ferd med å miste i Norge: Ikke bare arter og habitater, men også vår tilknytning til det ville og utemmede.

Gjennom utdrag fra egne tekster reflekterte han over hva villmark egentlig betyr:

«Villmark. Jeg smaker på ordet. Dit hvor veier ikke går, og stier er mangelvare. Hvor spor etter turstøvler erstattes med spor etter klauver og labber med klør…»

Han stilte spørsmål ved den offisielle definisjonen på villmark – områder som ligger minst fem kilometer fra tekniske inngrep – og mente denne skaper en illusjon av urørthet som i praksis ofte ikke finnes.

En samtale med Mikkjel Fønhus

Et særtrekk ved foredraget var koblingen til forfatter og naturfilosof Mikkjel Fønhus, som for over nitti år siden advarte mot tapet av vill natur. Johansen vevde inn sitater fra Fønhus som ga dypde og ettertanke, og viste at bekymringen for naturens framtid slett ikke er ny.

«Vi dreper fort og sikkert noe av det beste landet har, nemlig den ville naturen,» skrev Fønhus.

– Har vi egentlig lyttet? spurte Stavdal Johansen.

– Når folk drar på ferie ut i naturen, tar de med seg bymentaliteten… Jeg kan ikke skjønne at dette er ferie og hvile, sa han.

Bokprosjekt

Johansen arbeider nå med en bok der han kombinerer reiseskildringer, naturopplevelser og dypgående refleksjoner rundt arealbruk og naturens egenverdi. En bok som, ifølge ham selv, blir en hybrid mellom fakta og følelser – et forsøk på å fange det som er i ferd med å forsvinne.

– Altfor få forstår naturens, dyrenes og plantenes iboende verdi, sa han. – Alt reduseres til hogstklasser, jaktkort og turistattraksjoner.

Et varsku i villmarka

I en tid hvor villmark er i ferd med å bli et historisk begrep, minnet Bjørn Henrik Stavdal Johansen oss om verdien av det som ennå ikke er bygd ut, målt, kartlagt eller temmet. Med Fønhus som følgesvenn og naturen som læremester, manet han til ettertanke:

– La oss stoppe før det er for sent. La oss jage bilene og flyvemaskinene vekk fra skogen og fjellet – og få bjønn tilbake i stedet!

Mottakelsen

Foredraget ble møtt med både stillhet og applaus – og etterlot publikum med en tydelig oppfordring.