Fellesskap gir trivsel, og trivsel gir bedre helseYTRING 

Hedalsheimen er et utmerket sted for mennesker som ikke lenger finner det helsemessig forsvarlig å bo hjemme.

Muligheten er til stede for at mange av oss hedøler vil finne vegen dit etter hvert. Noen med entusiasme og noen med sorg. Slik er livet!

Hedalsheimen ligger sentralt og flott til med en av de fineste tomtene i bygda. Felleslokalet og leilighetene er i stor grad tilpasset bruken. Det er for beboerne godt å kjenne på tryggheten ved at heimesykepleia har sitt tilhold i bygget.

Det er mange i bygda som tar et tak for å gjøre beboernes tilværelse trivelig. Hedalsheimens venner har sine arrangement og festligheter som er velkomne avbrekk i hverdagen, både for beboere og andre i samme aldersgruppe.

Husmorlaget, helselaget og kristelige organisasjoner har også bidratt i stort monn til å skape trivsel.

Onsdagstreffet er et tiltak som er satt i sving av flere oppofrende damer som bruker av sin fritid til å gjøre hverdagen hyggelig både for beboerne og andre eldre i bygda. 

Deltakerne bestiller sin mat uka før, fra felleskjøkkenet på Bagn, og denne tilberedes, danderes og serveres som et felles måltid med påfølgende hyggestund. Beboerne er begeistret for tilbudet, og for det meste er det 15 til 17 deltakere, som kan nyte det sosiale fellesskapet.

Kommunen har til nå sørget for at de som ønsker et fellesskap rundt middagen ellers i uka, også får anledning til det. Personell på heimen dekker bordet, klargjør maten og serverer måltidet i fellesarealet. Som en bieffekt får de ansatte i heimesykepleia kunnskap om hver enkelt beboers evne til å få i seg mat og drikke.

Trivsel i et fellesskap gir grobunn for sunnhet og god helse.

De som bor på Hedalsheimen, er stort sett i alderen fra 80 til 96 år, og det kan trygt sies at dette dreier seg om de riktige seniorene blant oss. Noen beboere ønsker ikke å delta i fellesaktiviteter, og det skal man ha respekt for.  

Nå er det kommet meg for øre at klargjøring og servering av middag fra kommunens side ikke lenger skal skje som en fellesaktivitet. Personalet skal brukes til mer presserende gjøremål.

Jeg er helt innforstått med at Hedalsheimen er et bo- og servicesenter, hvor beboerne forutsettes å klare seg selv, og all honnør til de som klarer seg selv, alderen til tross.

Jeg har respekt for at kommunen snur alle steiner for å finne innsparingstiltak, selv hvor små de måtte være, for å putte de i det store hullet.

Vedtaket om nyordningen ble sendt beboerne per brev. En mer forretningsmessig måte å gjøre det på er det vanskelig å forestille seg, særlig overfor en brukergruppe som ikke nødvendigvis er vant med å lese og/eller oppfatte innholdet i formelle brev.

Var det ikke mulig å arrangere et informasjonsmøte hvor beboerne og deres pårørende kunne stille spørsmål?

I brevet framgår det at maten fortrinnsvis skal oppbevares i eget kjøleskap. Hvis det ikke er plass der, må maten hentes på felles kjølerom. Beboerne er oppfordret til å skaffe seg mikrobølgeovn, slik at maten kan varmes opp i boenheten. Det er verdt å merke seg at Hedalsheimen fikk ny dampovn for 4–5 år siden.

Dette betyr at middagen skal inntas i hver beboer sin leilighet.

Hva med dem som ikke er i stand til å frakte med seg, eller tilberede mat?  Jo, da må beboeren søke tildelingskontoret i kommunen for å få vedtak om at vedkommende har tilstrekkelig behov for slik assistanse.

Presumtivt kan dette bety mange beboere, og hva er da besparelsen, i stedet for å tilberede og servere under ett i felles lokale?

Hvilket merarbeid det er for kjøkkenet å dele opp porsjonene i egne begre (enkeltpakninger), er ikke kjent.

De som ønsker å innta måltidet i fellesskap kan fortsatt gjøre det ved å bringe maten fra egen leilighet til fellesarealet, men rullatorer er ikke særlig egnet til å frakte suppe, saus og vannglass.

Uten fornødent tilsyn og tilrettelegging, hvor fort er det ikke å kaste maten i søpla og safta i avløpet, dersom matlysta ikke er på sitt beste?

Med andre ord: Hvordan skal man heretter føre et overordnet tilsyn med at beboerne inntar tilstrekkelig mengde næring og riktig væskemengde?

Helseutfordringer som et resultat av for lite mat, feilernæring og dehydrering er vel kjent. Resultatet av dette vil medføre et større press på helsevesenet for øvrig.

Ser man hen til hva et døgn på Sør-Aurdalsheimen koster, så er det god økonomi i at institusjonstilværelsen blir utsatt lengst mulig.

Jeg er tvilende til at tiltaket i det hele tatt vil føre til noen besparelse. Snarere tvert om.

Det er grunn til å tro innsparingene i åpen omsorg vil gir seg utslag i økte kostnader i institusjonsregnskapet for Sør-Aurdalsheimen, eller i en annen institusjon. 

Mitt spørsmål i denne sammenhengen er hvorvidt besluttende myndighet har vurdert totaliteten av økonomien i tiltaket?

Hedalsheimen har sitt formelle navn,- Hedalen bo- og servicesenter!  Jeg er ikke kjent med hva    servicebegrepet i denne sammenheng innebærer.

Politikerne oppfordres til å gi begrepet et materielt innhold.