Utfordringer i kommuneøkonomien

Sør-Aurdal kommune står overfor store økonomiske utfordringer i perioden 2025–2028. Selv om kommunestyret har vedtatt tre sentrale mål for budsjett- og økonomistyring, oppfyller ikke  økonomiplanen målene som som ble vedtatt 12. desember 2024.

Netto driftsresultat – 1,75 %

Driftsbudsjettet til kommunen handler om pengene som går inn og ut for å holde kommunen i gang til daglig.

Netto driftsresultat viser hvor mye penger kommunen hvert år har igjen etter at alle inntekter og utgifter er tatt med.

Sør-Aurdal kommune har satt et mål på 1,75 % netto driftsresultat, som i 2025 tilsvarer omtrent 6,5 millioner kroner i overskudd.

Kommunen ligger langt unna dette målet og budsjetterer i alle årene 2025–2028 med større utgifter enn inntekter.

Slik det ser ut nå, kommer kommunen til å tære på reservene (disposisjonsfondet) i hele økonomiplanperioden.

Negativt netto driftsresultat:

Disposisjonsfondet – 10 % av driftsinntektene

Kommunens disposisjonsfond er en slags «bufferkonto» som den kan bruke til ulike formål. Fondet bygges opp ved å sette av overskudd fra driften.

Disposisjonsfondet kan blant annet brukes til:

• å dekke underskudd
• investeringer
• å være buffer mot uforutsette utgifter

Dersom kommunestyret bevilger penger til formål som ikke er budsjettert, oppstår et underskudd, som igjen dekkes av disposisjonsfondet.

God økonomistyring er å holde budsjettene.

Sør-Aurdal kommune har vedtatt at disposisjonsfondet skal være på minst 10 % av driftsinntektene.

Under kommunestyremøtet 30. januar ble det informert om at merforbruket i 2024 stemmer med tertialrapporten fra oktober samme år. Det betyr at kommunen forbrukte 6,9 millioner kroner mer enn budsjettert dette året.

I oppstillingen nedenfor har vi tatt med merforbruket i 2024. Tabellen skal da vise hvor mye som er igjen på disposisjonsfondet ved utgangen av hvert år under forutsetning av at kommunen følger vedtatt økonomiplan. (Her legger vi til at et kommunalt årsregnskap sjelden er helt identisk med vedtatt budsjett. Det kan gå både bedre og dårligere enn planlagt.)

Ser vi bort fra merforbruket i 2024, vil disposisjonsfondet ved utgangen av 2028 være på 2,7 % av driftsinntektene – også her langt under vedtatt mål.

Lånegjeld – maks 75 % av driftsinntektene

Per 31.12.2023 hadde Sør-Aurdal kommune 240 650 191 kr i langsiktig gjeld. Dette utgjorde 66,6 % av brutto driftsinntekter.

Grensen for lånegjeld i prosent av driftsinntektene er satt til 75 %. I økonomiplanen leser vi følgende:

«I økonomiplanperioden har vi store investeringer foran oss. Vi har fordelt investeringene over år for å få en jevnere lånebelastning. I løpet av 2025–2028 vil vi komme opp i 85,4 % av lånegjeld i forhold til driftsinntekter i 2027, og så vil den begynne å gå litt ned igjen i 2028 til 84 %. Det er ikke lagt inn noen investeringsutgifter på oppbygging av SAUS, da målet er at denne er finansiert gjennom forsikring.»

Lånegjelda vil altså bli større en vedtatt handlingsregel, og det må settes av mer penger til å dekke avdrag og renter. Eventuelle rentenedsettelser kan være et lyspunkt her.

Konsekvenser

Når en kommune har et tomt disposisjonsfond og et negativt netto driftsresultat, kan den havne i en alvorlig økonomisk situasjon med flere konsekvenser.

1. Økonomisk ubalanse: Kommunen mangler dekning for sine utgifter og har ingen reserver å hente fra.
   
2. Innskrenkninger i tjenester: Kommunen må kutte i tjenestetilbudet.
   
3. Kommunen kan komme på ROBEK-lista:
   
   • ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll) er en liste over kommuner som er under statlig økonomisk kontroll.
     
   • Kommunen må da få godkjent låneopptak og økonomiske planer av Statsforvalteren.
     
   • Målet er at kommunen skal komme tilbake i økonomisk balanse.
     
4. Strammere budsjetter: Kommunen må lage strenge økonomiske planer for kommende år/periode.

Tomt disposisjonsfond og negativt driftsresultat betyr økonomiske utfordringer som kan ramme både kommunens handlefrihet og tjenestetilbud til innbyggerne.

Kommuneloven (§ 14-14) sier at lån kun kan tas opp til investeringer, altså langsiktige tiltak som bygging av skoler, veier, vann- og avløpsanlegg.

Kommunen må altså dekke sine driftsutgifter gjennom løpende inntekter som skatt, statlige overføringer og gebyr- og salgsinntekter.