Tilsyn med private avløpsanlegg

Gjennom vanndirektivet og vannforskriften er kommunen forpliktet til å overvåke miljøtilstanden i lokale vassdrag og iverksette tiltak ved behov.

Sør-Aurdal kommune har utarbeidet en handlingsplan for perioden 2024–2030 som omfatter opprydding i private avløpsrenseanlegg. Planen gir en oversikt over formål, bakgrunn, miljøtilstand og prosess for gjennomføringen. Målet er å sikre forståelse og smidighet i arbeidet med å forbedre vassdragenes miljøtilstand.

Kartlegging av 2000 anlegg

Sør-Aurdal kommune er i gang med kartlegging av alle private avløpsanlegg i kommunen. Det er rundt 2000 slike anlegg i Sør-Aurdal.

Basert på kommunens register fordeler anleggene seg slik:

• Tett tank: 338
• Minirenseanlegg: 41
• Slamavskiller (med/uten infiltrasjon): 1 646

Flere av disse er i kombinasjoner slik at tallene representerer antall anlegg, ikke antall boliger/hytter. Det antas at flere av anleggene har direkte utslipp etter slamavskiller, det vil si at de er uten rensing.

Sanitært avløpsvann inneholder organiske stoffer, potensielt skadelige bakterier og store mengder nitrogen og fosfor. Vanndirektivet gir kommunene mulighet til å ta tak i utfordringen med forurensning fra avløpsvann.

I en artikkel på kommunens hjemmeside leser vi at en stor andel av anleggene i kommunen sannsynligvis ikke tilfredsstiller dagens krav til rensing.

Anleggseiers ansvar

I den kommunale hanlingsplanen for spredt avløp leser vi følgende:

«Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avløpsanlegget fungerer tilfredsstillende. Kommunens oppgave er å føre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav. Det er anleggseier som bærer kostnadene ved en oppgradering av anlegget.

Erfaringsmessig ligger investeringskostnadene for et nytt anlegg på
100 000 til 150 000 kroner, inkludert merverdiavgift, per boenhet. I tillegg må en regne med årlige driftskostnader for slamtømming, service, tilsyn og lignende.»

Mikael Skar er avdelingsleder på planavdelingen i kommunen. Han forteller at det er fritt for anleggseiere å søke om og sette i gang tiltak som å restaurere eller legge nytt anlegg hvis de vet at de har gamle eller anlegg med store avvik.  

Kan bli knyttet til kommunale anlegg

På side 17 i den kommunale hanlingsplanen leser vi at det er kun i Bagn og Reinli det kan være aktuelt å knytte boliger til det kommunale vann- og avløpsnettet.

I områder hvor det er planlagt nye ledninger, vil det ikke komme pålegg fra kommunen om
oppgradering av private avløpsanlegg, men et krav om tilknytning til kommunalt avløpsnett når
dette blir bygd.

Gebyr mange må betale for lovpålagt oppgave

Alle eiere av private avløpsanlegg fikk høsten 2024 en faktura på 500 kroner for et årlig tilsynsgebyr. Gebyret finansierer kommunens lovpålagte tilsynsarbeid med slike avløpsanlegg under forurensningsforskriften kapittel 12. Dette gjelder også for eiendommer som ikke har hatt tilsyn det aktuelle året.

Gebyret skal dekke utgifter som IT-løsninger, kartlegging, tilsyn, saksbehandling, og rapportering. Arbeidet utføres etter selvkostprinsippet, og pengene kan kun brukes på tilsynsarbeidet.

Tilsynet gjelder både gamle og nye anlegg, da også nyere anlegg kan ha feil som kan påvirke renseeffekten og levetiden. Tidlig utbedring kan forebygge større kostnader senere.

Slik går kommunen fram

Kommunen gjennomfører fysisk tilsyn av avløpsanlegg hovedsakelig om sommeren. Under tilsynet løftes kummer, det tas bilder, og avvik noteres. Eiere trenger ikke være til stede, men kan velge å delta.

En rapport med informasjon om eventuelle mangler sendes ut på vinteren. Ved større mangler gis det et pålegg om utbedring, som kan kreve utskifting av hele eller deler av anlegget. Normalt settes en frist på to år for utbedring, men ved akutt forurensning kan fristen være kortere.

Prioriteringsrekkefølge av definerte tiltakssoner for opprydding av spredt avløp i Sør-Aurdal kommune: