Luke 24 – julehilsen fra meg og Ziba

Julekalenderen har blitt en fin tradisjon, syns jeg. Gjennom 23 luker har du nå blitt litt kjent med noen flere av innbyggerne i kommunen.

Noen er godt kjente for veldig mange, mens andre er kanskje helt nye. Det er litt av poenget. Det slår meg hvor viktig det er med tradisjon og familie disse juledagene. Det er det de aller fleste har svart når jeg har spurt hva man gleder seg til.  

Vi har lagt bak oss nok et krevende år i Sør-Aurdal. Det er vært flere saker som har skapt støy, både i nyhetsbildet, i organisasjonen og hos innbyggerne.

Den tyngste og mest krevende saken er likevel kommuneøkonomien. Det er en mager trøst at veldig mange kommuner har det på samme måte. Og det smerter å vedta et budsjett med så store kutt, og enda så er vi på minussiden. Jeg er bekymret og lei meg for det.  

Selv om desember betyr økonomiske bekymringer for kommunen, så betyr det aller mest mange hyggelige stunder og anledninger.

I år har jeg heldigvis rukket å være med på mye. Jeg har vært innom kaffekroken og spist vafler, jeg har vært på julebord på Skoglund, jeg har spist julemat på Heimen, jeg har vært på Luciafest i Hedalen og vært med på Lucia-markering på Bagn skole.

Jeg var heldig og fikk komme på julefrokost i Hedalen barnehage, og jeg har spist julegrøt sammen med brukere og ansatte i tilrettelagte tjenester.

Jeg har kost og spist meg gjennom alle disse stundene, og drukket mange kopper med både kakao og kaffe. Og fått skravla med mange forskjellige. Jeg er så glad for at jeg har klart å prioritere dette.

I dag er det julaften. Endelig. Nå kan og skal julefreden senke seg for alvor. Og nå er det familie og tradisjoner som gjelder, også for meg.  

Bildet i dag er av Ziba, som er den siste som utgjør flokken min, etter mann og barn.

Det er en glad hund, med aldeles ubeskrivelige mengder hår i røyteperiodene. Da finner vi lange schæfer-hår overalt: I kjøleskapet, i lommeboka, i dusjen. Hun er glad for å se meg hver eneste dag, og befinner seg alltid i nærheten av beina våre.  

Det er ikke alle som kan eller vil ha hund, men for oss som liker det, er det en lykke.  

Ziba og jeg ønsker alle som leser dette en riktig god jul og godt nytt år!  

Varm juleklem fra Ordfører-Marit  ❤️