Sør-Aurdal sliter med selvkost – snart ny VA-strategi på bordet

Sør-Aurdal kommune har i flere år forsøkt å oppnå full selvkostdekning innen vann- og avløpstjenester, men har møtt utfordringer både økonomisk og administrativt.

Selvkost betyr at kommunen kun kan ta betalt for det som det faktisk koster å levere tjenesten. Det er ikke lov å tjene penger på vann og avløp. Kostnadene skal fordeles på alle brukerne etter objektive og rettferdige kriterier.

Kommunens «Plan for opptrapping vann og avløp», som innebærer en gradvis økning i gebyrene mellom 2020 og 2024, har gitt noe effekt, men flere planlagte investeringer er fortsatt ikke gjennomført.

Nå kommer saken Plan for opptrapping vann- og avløp opp i kommunestyrets møte 3. april.

Bakgrunn

Hovedplanen for vann og avløp ble vedtatt i 2016 med mål om 100 % selvkostdekning innen 2026. Dette skulle sikres gjennom årlige gebyrøkninger på 5 % for vann og 6 % for avløp, samt ansettelse av en VA-ingeniør.

– Kommunestyret vedtok imidlertid aldri nødvendige bevilgninger til gebyrøkning eller styrking av driften, noe som har ført til at mange tiltak ikke er realisert, leser vi i saksframstillingen.

Årsregnskapet for 2023 viser at selvkostområdet vann og avløp samlet sett gikk med et underskudd på 2 170 142 kr.

Her ser du hovedtallene i regnskap for vann og avløp i 2023:

Tilsvarende underskudd i 2022 var på 2 000 726 kr. Regnskapstallene for 2024 er ikke publisert ennå.

Svak utbygging og lite tilkoblingspotensial

I saken leser vi at tilkoblingspotensialet til eksisterende VA-anlegg er begrenset, spesielt utenfor Bagn-/Reinli-området.

Den lave bolig- og næringsbyggingen i Sør-Aurdal har også gjort det vanskelig å hente inn ekstra inntekter via nye abonnenter.

Gebyrpress og ressursmangel

Kommunen har vært blant landets dyreste på VA-gebyrer etter innføringen av ny forskrift i 2019. – Dette har gjort det politisk utfordrende å øke gebyrene ytterligere, til tross for at inntektene fortsatt ikke dekker full kostnad, leser vi i saken.

I 2024 ble det oppnådd relativt høy dekningsgrad, men dette skyldes blant annet ubrukte stillingsressurser og at administrative kostnader ikke var inkludert i beregningene.

Ny hovedplan må på plass

Den eksisterende Hovedplan VA skal revideres innen 2025, og en ny plan for videre opptrapping av gebyrer kan ikke utarbeides før revideringen er gjennomført. – Planen må evaluere tiltak som ikke er gjennomført, og ta hensyn til kommunens økonomi og bemanningsbehov, leser vi i saken.

Tabellen nedenfor gir oversikt over vedtatte gebyrøkninger og dekningsgrad på vann og avløp i årene 2022–2025:

Kommunedirektørens forslag til vedtak

«Kommunestyret tar status for opptrappingsplanen til orientering. Ny opptrappingsplan skal utarbeides etter revidert hovedplan, med mål om 100 % selvkostdekning og en plan for vann- og avløpsområdet for de neste fem årene.»

Eksempler på hva en abonnent må betale for vann og avløp inkl. mva. i 2025

Fra 1. mai 2025 blir merverdiavgiften redusert fra 25 % til 15 % på vann og avløp. Her har vi regnet med et jevnt månedsforbruk og tatt hensyn til ulik merverdisats dette året.

• Les mer i dette oppslaget.

Kommunen som abonnent

Kommunen betaler også for vann og avløp, f.eks. til skoler, barnehager, sykehjem osv. Disse bygningene regnes som næringsabonnenter eller institusjoner, og skal betale etter samme gebyrregulativ som gjelder for alle andre.

Om gebyrene

Dette leser vi på Miljødirektoratet sin side:

«Før kommunen fastsetter gebyrenes størrelse, skal det foreligge overslag over forventede kostnader og inntekter på henholdsvis vann- og avløpssektoren.

Overslagene skal omfatte kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader, samt forventede inntekter fra gebyrer og annet, for eksempel inntekter fra salg av vann.

Overslagene skal dekke en periode på tre til fem år og så vidt mulig knyttes til kommunens rullerende økonomiplan. Gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester bør benyttes.»

Behov for regulering av vann- og avløpstjenesten?

I 2022 var gjennomsnittlige vann- og avløpsgebyrer for en enebolig i Norge på 120 kvadratmeter 11 027 kroner, ifølge en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå for Huseierne.no. Tallene var hentet fra KOSTRA-databasen og reflekterte de kommunale avgiftene for boligene.

Sør-Aurdal kom på listen over de dyreste kommunene, med et samlet gebyr på 22 688 kroner, kun bak Engerdal (24 923 kr) og Flesberg (24 900 kr). Dette plasserte Sør-Aurdal betydelig over gjennomsnittet.

Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne, uttalte at det er behov for en ny regulering av vann- og avløpstjenestene i Norge for å sikre at tjenestene blir drevet så effektivt som mulig, slik at økningen i gebyrene for abonnentene kan holdes lavere.

Kommunen kan pålegge tilkobling til vann og avløp

Flere har lurt på om kommunen kan kreve tilkobling til det offentlige vann- og avløpsnettet. Plan- og bygningsloven § 27-2 gir kommunen hjemmel til å kreve tilkobling til offentlig avløpsnett.

§ 27-2. Avløp

«Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal bortleding av avløpsvann være sikret og i samsvar med forurensningsloven. Rettighet til å føre avløpsledning over annens grunn, alternativt til å knytte seg til felles ledningsnett, skal være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen godtar som tilfredsstillende.

Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning.

Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn tilsier det.

Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk.»

Noe å ta tak i?

Flere abonnenter kan bety flere å dele gebyrene til vann og avløp på. Så kan vi spørre oss om dette er et tema administrasjonen og de folkevalgte vil ta tak i.