Å se og bli sett – ta vare på flokken din!

Boka «Å se og bli sett – ta vare på flokken din!» blir lansert på Gyldendal forlag onsdag 30. oktober.

Gode, nære relasjoner er det viktigste for vår helse og livslykke. Men hvordan skape disse relasjonene og ta vare på dem gjennom livet?» Dette spørsmålet reiser bokas forfatter, Bjørk Matheasdatter.

• Til og med onsdag kan boken bestilles med signatur og hilsen.
• Her kan du lese om lanseringsarrangementet.

Med røtter fra Hedalen

– Selv om jeg bare har bodd i Hedalen ett år av mitt liv, så er det der røttene mine er, forteller Bjørk.

– Jeg gikk mitt første skoleår i Hedalen, og det var det fineste skoleåret. Maria Syse Bråthen var læreren min, og det var så mange greie klassekamerater, at når jeg hadde ferie fra skolen, kom jeg til Hedalen og gikk på skole der. (Siden vi hadde høstferie og vinterferie på ulik tid.)

Hedalen har vært et fast holdepunkt for Bjørk gjennom hele livet. – Dit har  ferden gått for å besøke bestefar Ingvald Garli, og dit går den nå for å besøke moren min, Oddrun Mathea. Men vi reiser også til Hedalen bare for å være i Hedalen – en av de fineste plasser på jorda.

På forlagets side leser vi at Bjørk Matheasdatter (f. 1964) er parterapeut, relasjonspedagog og foredragsholder.

Gjennom snart tjue år har hun formidlet kunnskap om kjærligheten og gitt verktøy og inspirasjon til å ta vare på den, gjennom utallige parkurs og foredrag. Matheasdatter har også vært tilknyttet Modum Bad i en årrekke og er nå spaltist i Magasinet Tara.

Med inspirasjon fra Hedalen

– Jeg har blant annet skrevet om mammas bursdag i Hedalen, da folk kom litt før for å hjelpe til. For det er en hjelpsom holdning i Hedalen, som jeg mener andre har mye å lære av. Jeg har skrevet om dugnad i Hedalen, og å om å gå i skogen etter stormen, for å nevne noe. Jeg håper historiene fra bygda kan inspirere alle som leser boka til å ta vare på hverandre, forteller Bjørk.

Utdrag fra boka

Moren vår fylte rundt år, og vi hadde invitert til stor overraskelsesfest. Hele familien stod på i bygdas forsamlingslokale, for å gjøre alt klart til selskap for jubilanten. Bord skulle bæres, dekkes og pyntes, lyd- anlegg monteres, blomster arrangeres, mat tilberedes og flasker kjøles.

En times tid før festen skulle starte kom døtrene våre oppspilte og andpustne inn til meg på kjøkkenet:
«Mamma, det begynner å komme gjester!» Stresset utbrøt jeg: «I alle dager, går det an, vi er jo ikke ferdige!»

Da smalt det fra de to tenåringene: «Mamma, skjerp deg! Dette er jo helt fantastisk! Når vi har fest, kommer folk flere timer etter at det har begynt.» Og de forklarte: «Ingen vil komme før alt er i gang, fordi alle vil ha godbitene og ingen vil ha jobben.»

Jeg er så glad for at de hjalp meg å senke skuldrene og få hodet på rett plass. For da jeg åpnet døra, stod mammas venner på trappa og sa: «Vi kom litt før, vi, i tilfelle det var noe vi kunne hjelpe til med!»