Kanaliseringa av Hedalsengene – en svær presang til Hedalen

I dalbøtten i Hedalen mellom Nerbyeenga og Fossbrøtdammen ligg Hedalsengene. Dei ligg 400-410 meter over havet. Nesten alle gardene mellom Nedre Jøranby og Gunderhuset har teiger på Hedalsenga, det er ca. 40 teiger.

Dei kan variere i størrelse, fra mellom 10 dekar til 40-50 dekar. Dei fleste slo nedpå der og hadde liuer, som dei hadde avlinga i på hausten før dei kjørte det opp til gardene her på vinterføre. Liua fra nedre Jøranby står nå på Bautahaugen.

Det kom ganske ofte flaum som ødela det dei hadde hausta. Så dei ønska sikkert at det vart kanalisert.

Denne teksten er fortalt av Martin G. Bakke og nedskrevet av Rønnaug Øverby.

I 1936 vart det laga ein plan om å gjere noko med Hedalsengene, men det omhandla kun forbygninger og itte senking av kanal. Det skjedde ingenting med disse planene.

I 1965 vart det laga ein skikkelig plan om kanalisering og å senke vannstanden med 2,5 meter. Men det skjedde heller ingenting på dette tidspunktet.

Fleire enger vart tilplanta med granskog, blant anna Skinningsrudenga og Øverbysenga. Så det var berre nokon få som hausta avlinger nedpå der på den tida.

På starten av 70-tallet blei det liv i planene igjen. I Hedalen hadde vi ein foregangsmann som het Sigurd Lansend.

Han hadde ingen teiger på Hedalsengene, men han tok kontakt med Svein Thorsrud og lurte på hvordan vi skulle angripe dette med kanalisering av Hedalsengene. Han anbefalte å involvere noen studenter som kunne ha hovedoppgave nedpå der.

Je kjenner berre til ei av oppgavene som vart skrive av Ola Helge Fløene, den heter «Kulturtekniske tiltak på Hedalsengene». Disse oppgavene la grunnlaget til det arbeidet med kanaliseringa som seinere ble gjennomført.

Det vart vald eit styre for Hedalsengene og det bestod av Arne Kulterud, Nils Huset og Martin G. Bakke. Vi tok seinere med ordføreren Hallgrim Tronrud inn i styret.

For når vi skulle ringe til høyere hold, hadde det litt meir betydning om ein ordfører gjorde det. Vi hadde med oss Ivar Råstad fra fylket som hjalp oss med møter vi hadde i Oslo om finansiering.

Alle grunneierne måtte gje arbeidstillatelse til å gjere arbeid for å kanalisere Hedalsengene. Dei fleste spurde hva det ville koste.

Je sa det itte ville koste noen ting (ellers ville det vel itte blitt nokon underskrifter). Heile anlegget var beregna til 3,5 millioner kr. NVE bidrog med 700 000 kr.

I Oslo satt jordirektør Ottar Fjærvold i sjuende etasje i høyblokka i regjeringskvartalet, han styrte landbrukets utbyggingsfond.

Dit reiste vi fleire gonger for å legge fram saka og argumenterte for finansiering av prosjektet, og dei endte opp med å dekke det meste.

Grunneierne endte opp met å måtte betale rundt 100 000 kr. Kommunestyret i Sør-Aurdal vedtok enstemmig å dekke dette. Så det endte opp med at grunneierne itte betalte ei krone for prosjektet.

I tillegg til kanaliseringa skulle det bygges to nye bruer, Engebrua og Brakabrua. I tillegg blei også Engelivegen med i utbygginga.

Det var fylkesagronom Hans Kristian Dahl som hadde ansvaret for dette med vegene og bruene. Rekkverket på bruene er det Hedalen sveis og rep som har laga, og betongen på bruene er spenn-betong fra Østlandske Spennbetong AS.

Hedalen sveis og rep fylte opp drivstoff på maskinene når det trengtes. Mekkel Lie hadde tank med telleapparat som han reiste med nedpå engene.

Det vart tilkjørt kontorbrakke som hadde tilkobla både straum og telefon den var plassert nede på Enga. Ho vart itte brukt så veldig mye.

Harald Bragerhaug og Sønner fikk oppdraget med kanaliseringa. I mai i 1981 satte Hans Erik graveskuffa ned i jorda. Hans Erik var nedpå Hedalsengene i omtrent tre år. Det vart nok mange tusen kubikk med masse han flytta på. Dei starta nord ved Enga og grov sørover.

Ved Fossbrøtdammen sprengte dom seg 2,5 meter ned. Hovedkanalen er akkurat 4 km lang. Det vart ferdig i 1984. Det vart også 3–4 km med sidekanaler laga.

Dei vart i mye mindre dimensjoner. Sidekanala var det andre Bragerhaug-gutter som tok seg av for da var vel Hans Erik så lei Hedalsengene etter tre år.

Ingeniøren på prosjektet het Einar Beheim. Oppsynsmannen het Vinsrygg. Kanalane var itte dimensjonert for å tåle ein 200 års flaum, men dei regna med at skadene ville bli ubetydelige hvis det skjedde og det har vi sett nå at stemmer.

Da alt arbeidet var ferdig, laga vi til ei liten tilstelning her på Øverby. Både Beheim, Vinsrygg, Harald Bragerhaug, ordfører og varaordfører Kristoffer Storruste kom.

Etterord fra redaktøren: Hedalen.no takker Martin og Rønnaug for denne interessante artikkelen! Dersom noen har bilder fra kanaliseringsarbeidet, håper vi at noen av disse kan deles med leserne.