Dårlige råd er dyreYTRING 

Gode råd er dyre, heter det i ordtaket. Det er feil. Det er de dårlige rådene som er dyre. De kan i ytterste konsekvens bety at elever ikke fullfører videregående opplæring, og havner i utenforskap.

Alt for mange elever i ungdomsskolen og videregående opplæring får for dårlig veiledning. Det gir mange feilvalg med den konsekvens at mange ungdommer bruker for lang tid før de kommer i arbeid. En undersøkelse viser at omtrent hver femte elev sier de ikke har fått god nok informasjon til å ta et informert utdanningsvalg.

Nå vil Høyre løfte karriereveiledningen i skolen. Høyre vil styrke rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten. Alle unge fortjener gode råd, og dårlige råd er dyre, både for samfunnet og for den enkelte.

Vil innføre formelle krav for å være karriereveileder
Utdanningsdirektoratet anbefalte i 2009 at rådgivere i skolen burde ha formell kompetanse. Likevel stilles det fortsatt ingen formelle krav til det å være karriereveileder på ungdomsskolen. Halvparten av de ansatte rådgiverne på ungdomsskolen har ikke studiepoenggivende fag i rådgivning eller karriereveiledning i dag.  

Høyre vil derfor stille krav til veiledernes kompetanse og vurdere om “karriereveiledere” kan bli en egen stillingskategori i skolen.

Vi har mangel på arbeidskraft
Det er mangel på arbeidskraft og bedrifter over hele landet sliter med å rekruttere nye medarbeidere. Mange svarer at de de kunne ansatt flere dersom de fikk tak i rett kompetanse. Det er en stor utfordring som vi må ta på alvor. Da er det viktig at elevene får god veiledning og ikke fristes til valg hvor det er synkende behov for arbeidskraft.

Jeg har møtt mange voksne lærlinger de siste årene. Flere av de har fullført studier ved universiteter og høyskoler før de har bestemt seg for å følge drømmen om å bli fagarbeider. Det er dyrt for samfunnet når ungdommene våre går både tre og fem år på universitet og høyskoler før de kommer på rett vei. Det er dyrt for den enkelte også, å sitte igjen med et helt unødvendig studielån.

Det er viktig at rådgivningstjenesten blir bedre og forskjellene mindre. Kanskje er det en idé med bedre samarbeid mellom rådgivere i videregående skole og ungdomsskolen? Kanskje bør de som gir råd tilbringe en del tid ute i arbeidslivet, i hjemmetjenesten, på hotell eller i den konkurranseutsatte industrien?

Arbeidslivet endrer seg raskt, de som skal gi ungdommen vår råd, må være oppdatert på hva arbeidslivet byr på, hvilke utviklingsmuligheter man har i ulike yrker og ikke minst være nysgjerrig på hver enkelt elevs drømmer, styrker og svakheter.

Derfor vil Høyre sette rådgiverne på skolebenken og sikre alle barn og unge får bedre rådgivere med oppdatert kompetanse. Det har så stor betydning for våre barn og barnebarn. Gode råd tjener den enkelte og samfunnet godt. Dårlige råd kan vi ikke unne oss.

Kari-Anne Jønnes
Stortingsrepresentant Høyre