Avslutning for Signe prest

Søndag 25. august 2024 var siste gudstjenesta Signe Kvåle hadde som sokneprest i Sør-Aurdal. Den ble holdt i Begnadalen kirke kl. 11.

Signe begynte med å fortelle: Da hun i 2010 så at det var utlyst 50 % prestestilling i Sør-Aurdal kombinert med 50 % prostiprest i Valdres, tenkte hun at «her får de nok ingen søkere». Og det fikk de visst ikke heller.

Men da hun senere skulle følge tantebarna sine til barnehagen, traff hun noen gode folk, deriblant Trine, som lurte på om ikke hun som var prest, kunne søke på stillingen. Og slik ble det. Hun ble tilsatt og bosatte seg i presteboligen i Hedalen. Der bodde hun i 8 år før hun flytta til Bagn.

Mye folk hadde møtt opp i kirka. Gudstjenesten ble ledet av Signe prest, men presten i Reinli og Leirskogen, Ellen Rudi, og prost Carl Filip Weisser deltok også.

Signe holdt preken over dagens tekst fra Lukas 17,7 – 10. Hun sa blant anna: «Livet er si eiga løn. Takkar vi Gud for å få gjera vår plikt?»

Prosten takka Signe for innsatsen i Sør-Aurdal og i Valdres.

Ellen prest ledet i bønn for kirken og verden.

Anders Garthus og Signe prest delte ut nattverden, mens Sør-Aurdalkoret under ledelse av Jan Henrik Bakke sang blant annet Laudate omnes gentes.

Bildeglimt fra gudstjenesten

Kirkekaffe i gymsalen

Mye folk fulgte med fra kirka til gymsalen, så det måtte settes fram ekstra bord. Salen var fint pynta, alle fikk plass, og alle fikk nok kaker og kaffe.

Samlinga ble ledet av kirkeverge Liv Barbro Veimodet.

Hedalskoret under ledelse av Kjell Ivar Vestrom sang tre sanger før talerne slapp til.

Prosten var først i talerrekka. Han hilste fra biskopen. Deretter sa han bl.a. at det er sørgelig at Signe reiser. Men nå får Sør-Aurdal, som har flere gammelprester fra før, en ny, ungdommelig, kvinnelig gammelprest, sa han. Han sammenlignet kirken med ei blomstereng, – ikke ei som er sådd, men som består av de blomstene som finnes naturlig der. Han overrakte et smykke forma som en sommerfugl i sølv.

Ordfører Marit Hougsrud tok fram flere personlige minner med Signe og takket henne for raushet og klokskap og for at hun gjorde kirka mer åpen for alle. «Vi er så glad i deg!» sa hun.

Så var det Begnadagen menighet som skulle takke, men da måtte Marit Hougsrud fortsette, for hun skulle hilse fra sin mann, Knut, som var forhindret fra å komme. Sammen med en fra menighetsrådet ga de Signe en tallerken med bilde av Begnadalen kirke på, og to hjerter som er laget av glasskunstner Anne Hilde Øygarden, tidligere prost i Valdres, – ett som Signe skulle få med seg, og ett som skulle henge i kirka.

Bjørg Dokken takka på vegne av alle fem menighetsrådene og overrakte et stort saueskinn som gave. «Det er frå ein sau som har gått i Liagrende, forhåpentlig på rett side av kommunegrensa,» sa hun.

Målfrid Huseby takka fra Hedalen menighetsråd.

Bildeglimt fra samlinga i samfunnshuset