Møtekultur i folkevalgte organerKOMMENTAR 

Hedalen.no har det siste året fulgt mange av møtene i kommunestyret og formannskapet enten via video eller ved frammøte.

Mye ser ut til å fungere bra. Ordfører Marit Hougsrud er en stødig møteleder, mange representanter holder innlegg, og stemninga i møtene er etter vår vurdering god.

Posisjonen (Senterpartiet og Høyre) og opposisjonen (Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet) er flinke til å lytte til hverandre, og noen ganger kommer de fram til omforente løsninger.

I denne artikkelen tar vi opp sider ved møtene vi mener kan fungere bedre.

Hvem taler de som har talerett til?

De fleste talerne innleder sine innlegg slik: «ordfører, kommunestyret» eller «ordfører, formannskapet». Ifølge Kommunenes sentralforbund sin håndbok Møtet er satt er dette ikke riktig.

«Talerne skal rette sine ord til ordføreren og åpne sine innlegg med tiltaleformen «ordfører». Talerne skal ikke tale til forsamlingen eller til en bestemt representant. Ordføreren skal påse at dette følges.

Dette leser vi i kommunens reglementshefte:

«De skal rette sine ord til møtestyreren, ikke til forsamlingen eller til enkeltrepresentanter.»

Ordfører og varaordførers møterolle

Ifølge KS (Kommunenes sentralforbund) er ordføreren først og fremst møteleder.

«Ordføreren er først og fremst møteleder. Ønsker ordføreren å delta i debatten, må ordføreren tegne seg på talerlisten, og varaordføreren må da fungere som ordfører når ordføreren går over i rollen som representant og holder innlegg.

Fra talerstolen tiltales varaordføreren som «ordfører» når varaordføreren fungerer som møteleder/ordfører.

Varaordføreren bør av praktiske grunner ha plass ved siden av ordføreren. Varaordføreren skal bistå og avlaste ordføreren under møteledelsen.

Mens ordføreren under ordskiftet har sin vesentlige oppmerksomhet vendt mot talerne, må varaordføreren følge oppmerksomt med for øvrig i salen, og især sørge for at talerlisten til enhver tid er à jour.»

Slik fungerer det ikke alltid i Sør-Aurdal. Ordfører Marit Hougsrud må la varaordfører Ståle Borgersen fylle sin rolle. Vi mener det vil fungere bedre hvis møtelederen bruker møtelederens plass, og at innlegg framføres fra talerstolen.

Habilitet

Her har det vært en del uheldige episoder. Vi har sett eksempler på at debatt om, og votering over, habilitet ikke er gjennomført. Det har også hendt at representanter som får sin habilitet vurdert, ikke har forlatt sine møteplasser.

Vi siterer fra KS sitt hefte Møtet er satt:

«Dersom det reises spørsmål om inhabilitet, skal dette debatteres og eventuell inhabilitet skal vedtas før saken tas opp til behandling.

Habilitetsspørsmålet behandles av det folkevalgte organet i samsvar med forvaltningsloven og kommuneloven.

Den det gjelder, deltar ikke i behandlingen av habilitetsspørsmålet, men har mulighet til å redegjøre for sin situasjon.

Er vararepresentant innkalt for den som skal ha prøvd sin habilitet, tar denne plass under behandlingen av habilitetsspørsmålet.

Ordføreren markerer når representanten fratrer, og vararepresentanten tiltrer, før behandlingen av habilitetsspørsmålet. Likeså når skifte skjer igjen hvis representanten blir erklært habil.»

Føring av møtebok

I kommunestyrets møte 13. juni fikk Per Tørris Holde vurdert sin habilitet i en sak. Dette leser vi i møteboka:

«Per Tørris Holde stiller spørsmål ved sin habilitet som rektor. Erklæres habil med 13 mot 5 (1 Sp, 4 Ap) stemmer.»

Men hvem stemte hva?

Fra KS sitt hefte:

«Kommuneloven inneholder altså visse krav til innholdet i møteboken og hvilke opplysninger som skal fremkomme. Det er særlig viktig at avstemningsresultatet kommer fram. Både utfallet av avstemningen og hvilke partier som stemte på hvilke forslag til vedtak skal framgå av møteboken.

Dersom partiene deler seg og stemmer på ulike forslag, eller det er en eller flere uavhengige i organet, tilsier formålet i denne bestemmelsen at personene det gjelder, navngis slik at det blir mulig å vite hva den enkelte folkevalgte har stemt.

Dette er viktig for ettertiden og innbyggernes mulighet for å holde de folkevalgte ansvarlige for sine voteringer at møteboken viser hva de ulike partiene har stemt.»

Talerstol

I «Møtet er satt» er talerstolen nevnt mange ganger. Den blir stort sett brukt når noen holder innlegg i kommunestyret, men ikke alltid ved spørsmål. Er dette en tilfredsstillende løsning? Og er fokuset på at møter i folkevalgte organer er åpne for allmennheten godt nok ivaretatt?