Magne Ruud. Foto: Arne G. Perlestenbakken

Dialekt, ord og uttrykkYTRING 

Publisert av Magne Ruud 09.04.2024. Sist oppdatert 07.04.2024.

Jo eldre man blir, jo mer fenger historie og språk. Hedalsdialekta, i den grad den er ei dialekt, har forandret seg betraktelig de siste hundre årene. Bare de siste 10-årene kan man høre at dialketa blir mer og mer borte, særlig blant yngre mennesker.

Enkelte påstår at hedalsmålet kan spores tilbake til pilgrimsvandringa til Hedalskjørka etter Svartedauen, og er derfor ei salig blanding av dialekter fra andre områder, Vestlandet, Hallingdal, Valdres, Ringerike, Land og Toten. La de sakkyndige krangle om det!

Interessant er det at nestor Oddvar Gran bruker av sin pensjonisttid til å dele gamle ord og uttrykk med oss. Svein Lies fortelling om hedalsdsmålet på Hedalen.no, er en historisk dokumentasjon, uavhengig av litterær verdi, på hvordan dialekta en gang var.   

 I påvente av våren har jeg moret meg ved å «oversette» Svein Lies tekst til normalisert språk. Dette er på ingen måte et produkt som er vitenskapelig fundert. Mange innbyggerne har per i dag problemer med å forstå ord og uttrykk som Lie bruker i sin fortelling. Om noen år vil antakeligvis de fleste ha et enda mer distansert forhold til gamle ord og uttrykk fra sin egen heimbygd.

Hvis noen kan finne inspirasjon til å ta enkeltord og/eller uttrykk i bruk, så blir det en språklig berikelse for den enkelte, og vinneren blir hedalsmålet.

Kanskje dette er noe for kulturbæreren i bygda, Hedalen Ungdomslag, å ofre litt tid på. Kanskje kan ord og uttrykk i originalmanus byttes ut med ord og fraser som er reinspikka hedalsmål?

I min «oversettelse» har jeg brukt Svein Lies originaltekst i venstre kolonne. I høyre kolonne framkommer det som jeg har tillatt meg å si er dagens normaliserte forståelse.  

Jeg kan ikke huske å ha hørt verbet «avensere». Etter sammenhenger å dømme, har jeg tillatt meg å oversette det med «avhende/dvs. kvitte seg med», men det kan hende at det er feil. Betegnelsen «jesel» er også ukjent, men kan hende det har samme betydningen som min «gesel». Etter sammenhengen å dømme, er det neppe noen ærestittel uansett.

Det er godt mulig at det finnes andre oppfatninger av betydningen av ord og uttrykk enn hva jeg har. Fint er det, for da kan mangfoldet i språket komme fram.

Jeg, som «søgarding», har gjerne en litt annen vri på ord og uttrykk, enn hva «nordgardingen» har, og bruken av vokalene a, e og i, varierer fra sør til nord.  Eksempelvis skantel og skantil, børe og børi.  

Et eller annet sted i bygda skifter «å» til «ø», så som våtter-vøtter, åske(aske)-øske, måske-møske osv., men hvor vet jeg ikke.

Om noen skulle fatte interesse for hedalsmålet, er det verdt å minne om Mikjel Sørlies omfattende avhandling om «Hedalsmålet», utgitt i 1943, og «Ord og uttrykk frå Hedals-dialekta», utgitt av studieringen «Historie» i 1994. Biblioteket er sikkert behjelpelig med å framskaffe disse.

Ha ein grepa vår! 

Vestreimr 06.04.2024

Les også..

Illustrasjon hentet fra planen

Mer sortering – færre steder

Valdres Kommunale Renovasjon IKS (VKR) har laget en plan for oppgradering og ...
Fra eldretur til Fønhuskoia

Aktiviteter i Lions Club Vassfaret

2024 nærmer seg slutten, og da er det tid for ...
Boeing Boeing

Hedalen ungdomslag presenterer Boeing BoeingBEKJENTGJØRELSE 

Bernhard lever livet som suksessfull finansmann og ungkar, med sansen ...
Kino

Bygdekino fredag 6.12.BEKJENTGJØRELSE 

Hedalen ungdomslag ønsker velkommen til bygdekino på Lokalet fredag kveld, ...
Åsli skolehus Foto: Olav Kristian Huseby

Møte i Åsli skolehusBEKJENTGJØRELSE 

Vi har nå fått rapporten som Odd Arne Rudi har ...
Hedalen stavkirke ved juletider

LysmesseBEKJENTGJØRELSE 

Velkommen til lysmesse i Hedalen stavkirke søndag 8. desember kl. ...