Preken skjærtorsdag – kysset

En gang, for lenge siden, i et land langt borte ble en liten gruppe mennesker øyenvitner til at en av dem sviktet på det groveste. At Judas, en kamerat, et menneske de hadde delt livet og dagene sammen med, valgte å angi lederen deres, Jesus.

Og på den måten sviktet Judas også de andre vennene sine. De romerske soldatene ville heller ikke ha så mye med ham å gjøre. En som svikter blir gjerne utestengt.

Og måten han sviktet Jesus på, var så mye styggere og sårere enn de 30 sølvpengene han fikk for det han gjorde. Han valgte et kyss.

Et kyss er et uttrykk for at du er veldig glad i noen, det er et symbol for varm og trygg kjærlighet mellom to mennesker. Kysset den kvelden, i Getsemane; ble noe vondt. Det ble et tegn på hat, misunnelse eller likegyldighet.

Jeg har tenkt mye på det, hvorfor valgte Judas et kyss som tegn for hvem de romerske soldatene skulle ta? Hvorfor valgte han ikke noe annet, en klapp på skulderen eller en samtale?

Jeg tror dette kysset var en del av Guds store frelseplan. Et tegn for å vise oss hvordan Gud er, og hvilke verdier han står for. Et tegn for å vise oss hvordan det er å være et lite, sårbart menneske i møte med det store og ukjente livet. Og et tegn som peker mot våre relasjoner med hverandre.

I den ene leseteksten får vi de viktige ordene om at Gud ikke vil huske det som har vært vondt, sårt eller feil. Han vil tilgi og la livet gå videre. Og vi får også de viktige ordene om å ha omtanke for hverandre, motivere hverandre gjennom å elske hverandre og gjøre godt for hverandre. Ikke trekke oss unna der noe blir vanskelig eller kleint for oss.

Før Jesus ble angitt, innstiftet han nattverden. Nattverd er så viktig, fordi det minner oss om hvem vi er og hvem Gud er. I nattverds handlingen er vi ved selve kjernen i Jesu forkynnelse; at alle er velkomne i Guds store fellesskap, og at vi kan komme inn der uten at vi først må oppfylle visse krav eller være verdige nok på spesielle måter.

Vi kan komme til vår Far Gud, med alt det vi bærer med oss, både på godt og på vondt. Når vi kneler rundt alterringen er vi alle sammen helt like. Uavhengig av kognitive ferdigheter, sosial status, etnisk tilhørighet, alder, kjønn eller bakgrunn.

For det som skjer i nattverden, er et hellig mysterium, som ingen av oss helt kan forstå. Og nattverd minner oss også om at vi har fått en viktig oppgave fra Gud, at vi skal få dele av alt det gode vi får i livet; til andre rundt oss.

Så tenker jeg på dette kysset igjen. Jeg tror at kysset Judas ga Jesus, peker nettopp mot dette, Guds frelseplan, den store kjærlighetshandlingen.

Jesus sier at han lengter etter å spise påskemåltidet sammen med vennene sine, og sammen med oss mennesker. Han lengter. Jesus visste hvem som skulle svikte, forråde, fornekte.

Men likevel ville han spise sammen med dem. Sammen med Judas, med Peter som skulle komme til å fornekte ham, med Tomas. Han som bar en så stor tvil at han krevde synlige bevis. Men Jesus gikk ikke. Han trakk seg ikke unna, når relasjoner kunne være utfordrende. Han ble.

Vi er ganske like disiplene. Disiplene var vanlige folk, det er vi også. Vi svikter, vi tviler, vi fornekter. Feilfrie er vi ikke. I livet vårt finnes det destruktive krefter som vi rive opp, ødelegge, skape brudd eller likegyldighet.

Men Jesus lengter etter å feire nattverdsmåltidet med oss. Han vil feire nattverd sammen med oss for å minne oss om at Gud tilgir der noe blir vanskelig eller feil, at Gud styrker oss når vi opplever utfordrende situasjoner i livet, at nattverd kan gjøre oss trygge, og ikke minst for å binde oss sammen.

Teologen Jenson bruker ordene om at et offer kan være en bønn som bæres frem sammen med et tegn. Jesus var offeret, han som åpnet veien mellom Gud og menneske. Han som brakte Gud ned til det aller minste, inn i hjertene våre. Dit kjærligheten også finnes.

Kysset den gangen, for lenge siden; ledet Gud helt inn i hjertet vårt. For å gi oss evnen til å kjenne ekte, varm kjærlighet, den som holder. Den som ikke stenges av det ytre, av alt det vi er redde for eller ikke tør å stå for; men som holdes varm og levende av det indre. Det vi innerst inne føler.

Og Jesus gjorde hele sitt liv til en bønn. Han tok imot tollere og syndere, bøyde seg ned til folk i grøftekanten, han gjorde barna til læremestere for oss voksne, og forkynte at alle er like dyrebare for Gud. Gjennom hans nåde er vi alle like.

Og til sist, i det øyeblikket han døde på korset, ropte han ordene: Far tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør! Hele hans liv er en bønn. Korset ble vårt tegn.

Artisten Ole Paus skapte i sitt jordiske liv mange tekster som treffer en der en er. Blant annet: Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn.

Å være menneske er som å være på en reise der vi møter både mørke og lys, der vi lærer alt om oss selv. Kysset den gangen, i Getsemane; åpnet opp for kjærligheten som bærer. Den ekte, varme kjærligheten. Den som tilgir, som legger det tunge bak seg; og som lar oss få en ny start. Den som tåler alle sidene et menneskeliv rommer.

Det begynner å bli et liv
Hvem kommer til meg når andre går bort
Hvem blir igjen
Hvem våger se bak alt jeg har gjort
Og likevel kalle seg venn
Hvem orker se meg som den jeg er
Og elske meg slik som sin sønn
Det begynner å bli et liv det begynner å ligne en bønn
Hva var løgn hva var sant
Hvem kan gi svar
Jeg ble en tyv, jeg tok det jeg fant
Og gikk før de så hvem jeg var
Jeg gjemte det jeg stjal i hjertets svarteste dypeste brønn
Det begynner å bli et liv det begynner å ligne en bønn
Hvem venter på meg hvem viser vei
Hvem kan gjøre meg hel
Alt jeg flyktet fra, gjensøker meg
Som en hjemlengsel i min sjel
Jeg ser hver tåre hvert blikk hvert smil hver latter hvert rop og hvert stønn
Det begynner å bli et liv det begynner å ligne en bønn
Hvem vil ta meg inn til seg når det blir kaldt
Hvem vil si: du er av meg, jeg elsker din sjel gjennom alt
Hvem orker se meg som den jeg er
Og elske meg slik som sin sønn
Det begynner å bli et liv dette her det begynner å ligne en bønn
Det begynner å ligne en bønn

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var; er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.