Anette Hougsrud. Foto: Åse Østgård Hagen

Telegraf og telefon i Sør-Aurdal – del 6 – Leirskogen

Publisert av Anette Hougsrud 17.02.2024. Sist oppdatert 29.01.2024.

På Tonsåsen Sanatorium var det fra 1883 først telegraf og senere telefon. Dette var det nærmeste for Leirskogen inntil Bagn Telefonsentral ble åpnet i 1893. Da ble det lagt opp tråd til Breidablikk. Men mye brukt av folk på Leirskogen ble nok ikke disse telefonmulighetene.

Slik var situasjonen i de neste 22 åra inntil Syver Øvergård gjorde noe med det. Han syntes nok utbyggingen på Leirskogen gikk for seint, for han kostet for egne penger ei telefonlinje til Breidablikk rundt 1915.

Sigurd Nygård fra Bagn hjalp han med arbeidet, og de skrudde isolatorene inn i grantrea og strekte tråden gjennom skogen til Breidablikk.

Linja ble ca. 5 km lang. Denne linja ble brukt bare noen få år, for rundt 1920 ble det strekt linje med 3 tråder fra Bagn til Leirskogen, og i katalogen for 1921står Syver Øvergård med telefonnr 27.

Han var sikkert en pådriver også for denne linja. På de andre to trådene har Syver Nerødegaard nr 45.1, Anna Skarasæter nr 45.2, Ole Skaran nr 45.3, Ole Øiom nr 52.1, E. Langøigarden nr 52.2 og M. Mikkelsgaard nr 52.3. Altså tre linjer og sju abonnenter.    

Utover på tredvetallet ville flere og flere ha telefon, og behovet for egen sentral meldte seg. Det var lang avstand til Bagn, og det ville være naturlig å samle alle telefontrådene i en sentral på Leirskogen.

Leirskogen telefonsentral

Leirskogen telefonsentral ble lagt til Langødegård og satt i drift i 1945. Sentralen hadde de tre linjene til Bagn, og ut fra sentralen gikk 12 linjer til 21 telefonapparater.

Ingrid (Langødegård) Skreienvokste opp på Langødegård, og hun forteller at sentralbordet sto i kammerset og det tekniske utstyret sto i gangen under trappa.

Det var Ingrid Langødegård (moren) og Ingrid og hennes søsken som betjente sentralbordet.

Hun husker godt hun som 9-åring i 1945 ekspederte ved sentralbordet og hun forteller: ”Det var slik at når en abonnent ringte, datt det ned en klaff, og da satte sentralbordet i å dure til jeg kom og satte inn en ”snor” i nummertavla.

En mikrofon med fjær i måtte trykkes inn når vi svarte og skulle kommunisere. Oppringeren sa navnet på den han skulle ha tak i.

Så tok jeg en ”snor” og satte inn i nummeret som skulle kalles opp. Det var mest to på en linje, og da het det A og B. Når det var til A, trykte jeg inn en spake en gang og to ganger til B.

Når samtalen skulle avsluttes, så måtte abonnenten ”ringe av” og da durte det inntil jeg fikk fjernet ”snorene”. Husker forresten fortsatt hvilket nummer alle hadde.

Det var høytid for meg når det var brøllup i kapellet på Leirskogen. Da ble det ringt opp fra sentralen på Bagn og telegrammene ble lest opp. Jeg måtte få det raskt og riktig ned på kladden for så og føre det over på festtelegram.

I disse årene var det stor telefontrafikk fra sagdriften på Finnemyr og fra Bøhle og Henriksen Sag og Høvleri.”

Automatisering

Den manuelle sentralen ble automatisert så tidlig som i 1952, så den manuelle sentralen varte bare i sju år. Automatsentralen ble satt opp like ovenfor Langødegård. Den hadde 30 nummer og 23 av dem var i bruk fra starten.

Leirskogsentralen fikk nummer som begynte med 300. De gamle numrene ble beholdt men fikk 3 foran, altså 312 for eksempel. Nå fikk alle sitt eget nummer og det var slutt på at det var flere på linja.

Denne sentralen ble byttet ut med en mer moderne, digital sentral i 1983 og den ble plassert ved Øvergård. Bredbånd kom i 2004 via telefontrådene.

Skjærsteinsbygda

På Leirskogen var Skjærsteinsbygda tilknyttet Trondhjem telefonsentral som var en bisentral under Bruflat. Trondhjem er første gang nevnt i telefonkatalogen i 1901. I katalogen for 1919 hadde Nikolai Munkelien nr 16.1, Erik Skjærstein 16.2 og A. O. Kolbu, landhandler 16.3.

Av dette kan en konkludere at det gikk ei linje fra Trondhjem opp til Leirskogen, og at disse tre hadde telefonapparater på denne linja.

I 1949 ble Trondhjem erstattet av en automatsentral. I 1980 tok Ola Skjærstein initiativ til å få overført Skjærsteinbygda til sentralen på Bagn. Han måtte gå med underskriftsliste for å bevise for Televerket at det var enighet om flytting.

Les også..

Salto logo

AvslutningBEKJENTGJØRELSE 

Lørdag 20. april kl. 14:00-16:30 på Storruste (Hedalsvegen 1269). Vi ...
Uteområdet på Fossvang. Foto: Steinar Skjerve

Planlegger stor oppgradering av Fossvangbygget

Bagn idrettslag har sammen med arkitektfirmaet Curve Studio invitert til ...
Oddvar Gran. Foto: Arne G. Perlestenbakken

Oddvars niende dialektkviss

Oddvar Gran har sendt Hedalen.no flere dialektord som vi har ...
Elling Goplerud

Gamle bjørnehistorier fra Hedalen – del 2 av 6

På bjørnestillingen i Plomtjerndalen skjøt far flere bjørner på åte. ...
Flatskred ved Rennsjøen Foto: Arne Ivar Hansen

Flakskred

– Dette bildet tok jeg 100 m fra løypa opp ...
Bedehuset

Hedalen misjonsforeningBEKJENTGJØRELSE 

har møte på Bedehuset onsdag 17. april kl. 19.00. Denne ...