Erfaringer med solceller og strømsparetiltak

De to siste årene har vi tatt i bruk solcelleanlegg, ny varmtvannsbereder, strømstyringsanlegg og to nye vinduer i bolighuset vårt i Brunbakklia i Hedalen. I tillegg har vi byttet ut 23 gamle lyskilder med nye led-lys.

Hensikten har vært å redusere strømforbruket, bidra til det grønne skiftet og å spare penger på strøm og nettleie.

I denne artikkelen deler vi erfaringer med leserne.

Solcelleanlegget

Vi fikk installert solcelleanlegg i november 2022. Det snødde kraftig mens arbeidene pågikk, og produksjonen i slutten av dette året var svært liten fordi det var lite sol, og panelene på hustaket og garasjetaket var i perioder nedsnødd.

Snøen raser imidlertid lett av panelene. Takvinkelen på garasjen og hustaket er 38 grader.

Vi har til sammen 24 paneler. Leverandøren har laget følgende årsproduksjonsprognose:

Slik gikk det i 2023 sammenlignet med 2022

I perioder der forbruket har vært mindre enn det solcelleanlegget produserer, har vi solgt strøm til strømleverandøren.

Store deler av landet var varmere i 2022 enn 2023.

Temperaturkorrigert forbruk er beregnede strømforbruk ved normale temperaturer. Dersom det er kaldere enn normalt, vil forbruket vanligvis bli høyere enn det temperaturkorrigerte, og motsatt dersom det er varmere enn normalt. De tre siste månedene i 2023 var det kaldere enn normalt.

Produksjon (kWh) innlevert på nettet fordelt på måneder i året:

Forbruk og produksjon i 2023

Vi produserte altså 7 210 kWh i 2023. Anlegget vårt er beregnet til å kunne levere inntil 9 659 kWh per år. Produksjonen vil variere fra år til år.

Det ble produsert mest strøm i månedene mars, april, mai, juni og juli. Dette var måneder med mye sol.

I august var produksjonen lavere enn i september, og snøen la seg på solcellene i oktober og ble liggende i november og desember.

Økonomi

Hvordan strømprisene og nettleia vil utvikle seg i årene som kommer, vet vi ikke. Vi har fått støtte fra Enova til solcelleanlegg, ny varmtvannsbereder og strømstyringsanlegg. Det er flere støtteordninger vi anbefaler leserne å gjøre seg kjent med.

• Les mer om støtteordninger på Enova sin side.

Strømstyring

I november 2022 tok vi i bruk strømstyringssystemet til Futurehome. Det har gitt oss mulighet til å programmere nattsenking av temperatur på to varmekabler og to panelovner. Varmepumpa styrer vi manuelt.

Vi kan i tillegg bestemme om el-bilen skal lades når det er solstrøm og/eller når spotprisen er lavest mulig.

Oppvarming av vann i Høiax-berederen skjer når spotprisen er lavest mulig – som regel om natta.

Strømstyringsanlegget er programmert slik at maks gjennomsnittlig timeforbruk ikke kommer over 8 kWh. Systemet kan koble ut varmekabler, panelovner og bereder i perioder der vi har høyt strømforbruk. Ladeeffekten på el-bilen kan også skrus ned. Med dette systemet har vi lyktes med å redusere maksbelastningen på nettet.

• Les artikkelen Slik kan effekttariffer redusere belastningen på strømnettet.

Nettleie

Fastleddet, også kalt kapasitetsleddet, er det du må betale hver måned for å få levert strøm. SAE beregner beløpet etter det ene høyeste gjennomsnittlige timeforbruket du hadde forrige måned.

Nedenfor kan du se kapasitetstrappa i 2023 og 2024.

Maks i kWh

Vi mener at strømstyringssystemet har gitt en månedlig innsparing på 125 kr på fastleddet i nettleia. I 2023 ble denne innsparinga da på 1500 kr.

Vi betaler nettleie for strømmen vi kjøper, men slipper nettleie for strømmen vi selger. Vi slapp altså å betale energiledd og avgifter for 2 632 kWh (det vi brukte av egenprodusert strøm). Dette utgjør 0,542 kr * 2 632 = 1 427 kr. (Her har vi brukt satsene for april–september.)

Oppsummering

I oppsummeringa nedenfor har vi sett bort fra kostnadene ved investeringene vi har gjort.

Vi kan legge til at vi har el-bil. Den lader vi for det meste hjemme. Når det er gode solforhold, er det mye å spare på å lade bilen med egenprodusert strøm.

• Les mer på siden Solcellepanel på taket – er det lønnsomt?

Videre tiltak

Boligen vår ble bygd i 1988. I januar fikk vi termofotografert huset. Oppsummeringa viser at vi kan spare strøm til oppvarming ved å gjøre tiltak som å bytte dører og vinduer. Huset vårt varmes opp med strøm og ved.

Dette skriver Enova i artikkelen Ti enkle råd for lavere strømregning:

«Sannheten er at i en gjennomsnittsbolig i Norge går så mye som rundt 55 prosent av energien vi bruker, til oppvarming av rom, og rundt 20 prosent til varmt tappevann. Det er altså på oppvarming av rom og bruk av tappevann at de store mulighetene for å spare strøm ligger for de fleste. De siste 25 prosentene av strømbruken går til belysning og bruk av diverse elektriske apparater og dippedutter.»