Solcelleanlegg

Erfaringer med solceller og strømsparetiltak

Publisert av Arne Heimestøl 02.02.2024. Sist oppdatert 01.02.2024.

De to siste årene har vi tatt i bruk solcelleanlegg, ny varmtvannsbereder, strømstyringsanlegg og to nye vinduer i bolighuset vårt i Brunbakklia i Hedalen. I tillegg har vi byttet ut 23 gamle lyskilder med nye led-lys.

Hensikten har vært å redusere strømforbruket, bidra til det grønne skiftet og å spare penger på strøm og nettleie.

I denne artikkelen deler vi erfaringer med leserne.

Dette bildet ble tatt før montering av solceller. Bjørka på plenen har fått redusert høyde. Det er montert 12 paneler på hustaket og 12 på garasjetaket. Foto: Dagfinn Heimestøl

Solcelleanlegget

Vi fikk installert solcelleanlegg i november 2022. Det snødde kraftig mens arbeidene pågikk, og produksjonen i slutten av dette året var svært liten fordi det var lite sol, og panelene på hustaket og garasjetaket var i perioder nedsnødd.

Snøen raser imidlertid lett av panelene. Takvinkelen på garasjen og hustaket er 38 grader.

Vi har til sammen 24 paneler. Leverandøren har laget følgende årsproduksjonsprognose:

Vekselstrømsnett per år9 659 kWh
Eget forbruk4 173 kWh
Nettforsyning (salg av strøm)5 486 kWh
Andel til eget forbruk43,1 %

Slik gikk det i 2023 sammenlignet med 2022

Tallene ovenfor viser målt strømforbruk (kWh). Det vi har produsert og brukt selv, teller ikke med.
Den grafiske framstillingen er kopiert fra e-post vår strømleverandør, Gudbrandsdal Energi, nylig sendt ut.

I perioder der forbruket har vært mindre enn det solcelleanlegget produserer, har vi solgt strøm til strømleverandøren.

Store deler av landet var varmere i 2022 enn 2023.

Diagrammet ovenfor viser vårt faktiske forbruk i kilowattimer, tilsvarende bolig som vår og temperaturkorrigert forbruk måned for måned i 2023.
Framstillingen er laget av Gudbransdal Energi.

Temperaturkorrigert forbruk er beregnede strømforbruk ved normale temperaturer. Dersom det er kaldere enn normalt, vil forbruket vanligvis bli høyere enn det temperaturkorrigerte, og motsatt dersom det er varmere enn normalt. De tre siste månedene i 2023 var det kaldere enn normalt.

Produksjon (kWh) innlevert på nettet fordelt på måneder i året:

Diagrammet viser hvor mye strøm vi har solgt tilbake til strømnettet pr. måned i 2023, og totalt oppnådd salgssum pr. måned. Skalaen gjelder for både kWh og kroner. Det viser ikke hvor mye av produksjonen vi har brukt selv.
Framstillingen er laget av Gudbrandsdal Energi.

Forbruk og produksjon i 2023

Målt forbruk11 037 kWh
Total produksjon via solceller målt i app7 210 kWh
Solgt til strømleverandør4 578 kWh
Produsert til eget forbruk2 632 kWh
Totalforbruk av strøm13 669 kWh
Nettoforbruk (totalforbruk – egen produksjon)6 459 kWh

Vi produserte altså 7 210 kWh i 2023. Anlegget vårt er beregnet til å kunne levere inntil 9 659 kWh per år. Produksjonen vil variere fra år til år.

Det ble produsert mest strøm i månedene mars, april, mai, juni og juli. Dette var måneder med mye sol.

I august var produksjonen lavere enn i september, og snøen la seg på solcellene i oktober og ble liggende i november og desember.

Økonomi

Hvordan strømprisene og nettleia vil utvikle seg i årene som kommer, vet vi ikke. Vi har fått støtte fra Enova til solcelleanlegg, ny varmtvannsbereder og strømstyringsanlegg. Det er flere støtteordninger vi anbefaler leserne å gjøre seg kjent med.

Samlet strømkostnad inkl. strømstøtte i 20239 186 kr
Samlet strømkostnad uten strømstøtte i 202313 301 kr
Solgt strøm til strømleverandør 4 578 kWh eks. mva. 2 702 kr
Verdi av strøm produsert til eget forbruk, inkl. mva.
(Til gjennomsnittspris per kWh 0,86 kr som vi måtte ha kjøpt.)
2 190 kr
Solgt strøm + strøm produsert til direkte, eget forbruk4 892 kr

Strømstyring

I november 2022 tok vi i bruk strømstyringssystemet til Futurehome. Det har gitt oss mulighet til å programmere nattsenking av temperatur på to varmekabler og to panelovner. Varmepumpa styrer vi manuelt.

Vi kan i tillegg bestemme om el-bilen skal lades når det er solstrøm og/eller når spotprisen er lavest mulig.

Oppvarming av vann i Høiax-berederen skjer når spotprisen er lavest mulig – som regel om natta.

Strømstyringsanlegget er programmert slik at maks gjennomsnittlig timeforbruk ikke kommer over 8 kWh. Systemet kan koble ut varmekabler, panelovner og bereder i perioder der vi har høyt strømforbruk. Ladeeffekten på el-bilen kan også skrus ned. Med dette systemet har vi lyktes med å redusere maksbelastningen på nettet.

Nettleie

Fastleddet, også kalt kapasitetsleddet, er det du må betale hver måned for å få levert strøm. SAE beregner beløpet etter det ene høyeste gjennomsnittlige timeforbruket du hadde forrige måned.

Nedenfor kan du se kapasitetstrappa i 2023 og 2024.

KapasitetSatser 2023 og 2024 inkl. mva.
0–5 kWh562,50 kr/md.
5–8 kWh650,00 kr/md.
8–15 kWh775,00 kr/md.
15–30 kWh900,00 kr/md.
30–50 kWh1 012,50 kr/md.
50 kWh1 375,00 kr/md.

Maks i kWh

Vi mener at strømstyringssystemet har gitt en månedlig innsparing på 125 kr på fastleddet i nettleia. I 2023 ble denne innsparinga da på 1500 kr.

Vi betaler nettleie for strømmen vi kjøper, men slipper nettleie for strømmen vi selger. Vi slapp altså å betale energiledd og avgifter for 2 632 kWh (det vi brukte av egenprodusert strøm). Dette utgjør 0,542 kr * 2 632 = 1 427 kr. (Her har vi brukt satsene for april–september.)

Oppsummering

I oppsummeringa nedenfor har vi sett bort fra kostnadene ved investeringene vi har gjort.

Reduserte kostnader til strøm i 20234 892 kr
Redusert fastledd i nettleie1 500 kr
Redusert energiledd og avgifter1 427 kr
Sum innsparing:7 819 kr

Vi kan legge til at vi har el-bil. Den lader vi for det meste hjemme. Når det er gode solforhold, er det mye å spare på å lade bilen med egenprodusert strøm.

Videre tiltak

Boligen vår ble bygd i 1988. I januar fikk vi termofotografert huset. Oppsummeringa viser at vi kan spare strøm til oppvarming ved å gjøre tiltak som å bytte dører og vinduer. Huset vårt varmes opp med strøm og ved.

Dette skriver Enova i artikkelen Ti enkle råd for lavere strømregning:

«Sannheten er at i en gjennomsnittsbolig i Norge går så mye som rundt 55 prosent av energien vi bruker, til oppvarming av rom, og rundt 20 prosent til varmt tappevann. Det er altså på oppvarming av rom og bruk av tappevann at de store mulighetene for å spare strøm ligger for de fleste. De siste 25 prosentene av strømbruken går til belysning og bruk av diverse elektriske apparater og dippedutter.»

Les også..

Anette Hougsrud. Foto: Åse Østgård Hagen

Telegraf og telefon i Sør-Aurdal – del 7

Etna Telegrafstasjon ble åpnet i 1908 på Etna Jernbanestasjon. NSB ...
Rådyr

Ta godt vare på viltet – hold hunden din i bånd

Fra kommunens hjemmeside: Det er krevende forhold for viltet, med ...
Marilyn C. Almeida

Bygda for alle – konsert for alle

Over 200 innbyggere var samlet til konsert i Sør-Aurdalshallen sist ...
Flomstor elv. Foto: Stein Bergum

Denne evalueringa bør du lese

Statsforvalterens evalueringsrapport fra uværet «Hans» er nå ferdig. Viktige funn ...
Foto: Vilje Ildjarnstad Jordet

Boksalg

I forbindelse med rehabiliteringen av Hedalen barne- og ungdomsskole vil ...
Arbeiderpartiet

Innkalling til årsmøte i Hedalen arbeiderlagBEKJENTGJØRELSE 

Vi minner om årsmøtet i Hedalen Arbeiderlag 5. mars kl. ...