Har satset stort på kjøttproduksjon

30. desember 2022 tok Tor Heine Åslibråten (33 år) i Hedalen i bruk nytt lausdriftfjøs med plass til 100 kuer og kalver.

Nå er det rundt 80 dyr i fjøsen. Bygningen er helt åpen med naturlig ventilasjon. Dyrene går fritt rundt i fjøsen og har liggebåser på halm. Sengene dyrene ligger på, blir tilført halm daglig, og de blir fornyet hvert år.

– Dyrene har god vinterpels, og liggeunderlaget holder ca. 40-45 grader vinterstid på grunn av varmgang i halmtallen. Vannet dyrene trenger, fryser ikke. Det sørger varmekabel og sirkulasjonsanlegget for. Møkka kjøres til gjødselkjelleren med en liten hjullaster to ganger i uka, forteller Tor Heine.

Kjøttfé

Det er kjøttfé av rasen Aberdeen Agnus Tor Heine har satset mest på. – Angusen passer godt i utmark og har dessuten et veldig marmorert kjøtt, forteller bonden.

Gården sluttet med mjølkeproduksjon og gikk over til kjøttfé i 2006. I 2011 overtok Tor Heine gårdsdrifta. Han innså at det gamle driftsbygningen ikke var egnet til den nye produksjonen.

Kjøttfé er basert på ammeku-produksjon. Kalven går med mora hele beitesesongen og avvennes om høsten. Kua produserer ikke mer melk enn det kalven trenger. Ifølge Store norske leksikon avles kjøttferasene for tilvekst, god muskelsetting, god kjøttkvalitet, gode mor-egenskaper og utnytting av utmarksbeiter.

– Angus-okser blir slaktet når en ser de er ferdig utvokst, og før fettet begynner å komme. Da er de 15–16 måneder gamle, og slaktevekta er i snitt 350 kg. Charolaisen er tungrase som har høyere slaktevekt, forteller Tor Heine.

Foring

I sommerhalvåret går dyrene på utmarksbeite fra graset er grønt til rundt midten av september. Før og etter denne perioden er dyrene på gården, og når forholdene tillater det, kan de fritt gå ut og inn av fjøsen. I de hardeste vintermånedene er dyrene under tak.

Elektronisk inngjerding

Utmarka er en viktig ressurs. Ny teknologi, elektronisk inngjerding, sørger for at dyrene ikke reiser på vidvanke. Tor Heine definerer området dyrene får lov til å bevege seg på. Når et dyr nærmer seg ei grense, varsles dette med et lydsignal. Snur ikke dyret da, får det et elektrisk støt.

– Dyrene, som går med elektroniske klaver, lærer fort, sier Tor Heine. Han forteller at han kun har mista ett dyr på utmarksbeite etter 2011.

I juli 2021 ble ei savnet ammeku berget etter at den hadde gått seg fast i ei myr ved Graslihøgda.

• Les oppslaget Savnet ammeku funnet i live.

Trygt å møte dyrene, men hold hunder unna!

Tor Heine forteller at ammekyr og kalver viser interesse for bærplukkere som kommer med bøtter og spann. – Da tror dyrene gjerne at de skal få kraftfor, men dette har ikke ført til farlige situasjoner. Mer skummelt er det om du er ute med hund. Da bør du gå rundt flokken slik at kuene ikke blir provosert.

Vinterfor

Om vinteren fores dyrene med grovfor fra rundballer, samt halm tilsatt litt amoniakk. Det siste bidrar til at det ikke blir for mye fett på dyrene.

Grovforet høster Åslibråten to ganger i året, og arealet rundballene hentes fra, er på 400 mål.

Økonomi

Tor Heine Åslibråten har foretatt store investeringer på gården. Fjøsen, som er et stålbygg med vegger av tre, kostet 5 millioner kroner. Bonden har lagt ned en stor egeninnsats i byggeprosjektet. Mye av trematerialene er hogd i egen skog. Hele det utvendige bygget kledde han med spikerslag og panel.

– Kjøttprisene har ikke fulgt med kostadsveksten gården ellers opplever. Det er ikke inntekter nok til å leve av kjøttféproduksjon alene, sier Tor Heine.

I vinterhalvåret tar han, sammen med sin far, på seg oppdrag med brøyting og strøing. I sommerhalvåret bistår han også andre bønder med gjødselkjøring og alt innen slåttearbeid.