Folk og dyr i Hakkebakkeskogen

Så var det tid for førjulsforestilling på Lokalet igjen. Denne gang var det den kjente fortellingen av Torbjørn Egner om «Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen» som ble framført.

Stykket ble første gang fortalt på «Barnetimen for de minste» på radioen i 1952, og senere har det blitt både bøker, film og skuespill. Fortellingen er oversatt til over 20 språk, kan vi lese på Wikipedia. Vi kan vel trygt si at denne fortellingen er et klenodium!

Selv om jeg har hørt, lest, sett og arbeidet med denne fortellingen mange ganger i over 60 år, er den fortsatt like morsom å oppleve, og spesielt når den blir framført av barn og voksne som jeg kjenner!

Slik var det på lørdag også når fortellingen kunne oppleves fra orkesterplass. Det var bare å lene seg tilbake og nyte! Det var 20 skuespillere i aksjon på sena, aldersspennet var fra åtte til sekstito år.

Spesielt artig var det at fire av barna kommer fra andre plasser i kommunen enn Hedalen; håper opplevelsen gir mersmak!

Et skuespill er jo alltid et samarbeid mellom mange aktører der noen har store bidrag og andre mindre, det blir ikke forestilling hvis ikke alle bidrar med sitt. Én som hadde en hovedrolle, var 13 år gamle Nils. Han var reven sjøl, og den rollen taklet han kjempegodt!

Gutten har skuespillertalent i massevis med mimikk og grimaser på de rette plassene, og innlevelsen i rollen var stor. Tipper bestefar Oddvar hadde vært kjempestolt om han hadde sett dette, han som sjøl har stått på sena på Lokalet mange ganger;)

To andre som imponerte stort i hovedroller, var 12-åringene Gina Sofia og Thora, som Morten Skogmus og Klatremus. Samspillet mellom dem satt som det skulle, og jentene synger nydelig!

I det hele tatt ble jeg imponert over mange sangere denne kvelden. To som var veldig morsomme, var mannen og kona på gården. De ble spilt av to mammaer, Cecilie og Karoline. Det er jo spesielt artig når damer spiller menn (og motsatt)!

Og så blir det jo ikke skuespill uten dem som vi ikke ser på scena. Ståle og Tor Anders: Dere kan godt styre lyd og lys flere ganger. Hadde det ikke stått i programmet at dere måtte steppe inn på kort varsel, hadde vi ikke tenkt på at det var «vikarer» i «takboksen».

Inger Olea er jo rutinert som få som akkompagnatør, men det er jo noe eget med «levende musikk», da. Kulisser, sminke og kostymer var som de skulle og bidro til den rette stemningen! I det hele tatt: Gratulerer igjen med en flott forestilling, Hedalen ungdomslag!

Bildeglimt fra forestillinga