Informasjon gitt om Sør-Aurdal kommunens omsorgstrapp / ny innsatstrapp i Seniortreff 6. november 2023

Ved planlegging av kommunale pleie – og omsorgstjenester har de fleste kommuner organisert sine tjenester ut fra en omsorgstrapp.

Kommunens omsorgstrapp ble sist evaluert og vedtatt i 2018, og det arbeides nå med å evaluere og tilpasse kommunens omsorgstrapp til dagens og framtidas situasjon.

I seniortreffet ble forslag til ny innsatstrapp presentert. For å møte framtidas utfordringer i helse – og omsorgsektoren blir det viktig å legge til rette for at hjelp kan gis på beste effektive omsorgsnivå.

Det vil si at hjelpa gis så lavt nede i innsatstrappa som det er hensiktsmessig. Hovedmålet for all hjelp, er å bidra til at den som trenger hjelp klarer mest mulig selv videre.  

De nederste trinnene i trappa er det å sørge for attraktive og aktive lokalsamfunn, og helsefremmende og forebyggende tiltak. Dette kan være både servicetilbud som butikker, lag, og foreninger og ikke minst den enkelte innbyggeres engasjement i og deltakelse i aktiviteter.

I Sør-Aurdal har vi mange aktive lag og foreninger for innbyggere i alle aldre og også mange som arrangerer treffpunkt for både medlemmer og andre.

Dette er aktivitet som gir helsegevinster og aktivitet som i seg selv er forebyggende.  

Det er viktig å huske at alle innbyggere kan være en ressurs for seg selv eller andre.

Tidlig innsats handler om mestring i hverdagen. Tjenester som trygghetsalarm, middagslevering, hjelp til å anskaffe nødvendige hjelpemidler er hjelp som kan medføre at innbyggere kan klare seg selv lenger.

Videre kommer meningsfull og inkluderende hverdag.  Er innbyggere aktive og deltakende i nærmiljøet, vil de sannsynligvis ikke trenge kommunal tilrettelagt aktivitet.

Kommunal disponert boliger ligger et stykke oppe i trappa og skal sikre godt tilrettelagte boliger for personer som er vanskeligstilte i forhold til bolig.

Først etter dette kommer det de fleste forbinder med kommunale helse – og omsorgtjenester.

Hverdagsrehabilitering er en helsetjeneste som er rettet mot hjemmeboende som begynner å få et hjelpebehov eller som har hatt akutt sykdom / skade og er i en rehabiliteringsprosess. Innbyggeren er motivert for å trene og har et ønske om å klare seg selv i hverdagen videre.  

Praktisk hjelp til å leve godt i eget hjem med for eksempel nødvendig renhold ved hjemmehjelp er et annen tjenester.

Deretter har vi helsehjelp til hjemmeboende, hjemmesykepleie, som er konkret helsefaglig hjelp som i eget hjem eller omsorgsbolig og som framover også i større grad vil jobbe mot aktiv hverdagsrehabilitering.

Vi nærmer oss nå toppen av innsatstrappa. Sykdom eller skade kan føre til at innbyggere i en periode trenger heldøgnsomsorg og korttidsopphold for oppfølging/behandling/rehabilitering i sykehjem.

Noen innbyggere har pårørende som hjelper dem mye i hverdagen, og da kan det oppsto behov for avlastning i perioder. Avlastning i sykehjem i tidsbegrensede perioder er da et alternativ.

Omsorgsboliger med heldøgnsbemanning er trinnet før langtidsopphold på sykehjem. Da leier innbyggerne omsorgsbolig og omsorgsboligen har fast bemanning gjennom hele døgnet.

På toppen av trappa er langtidsopphold på sykehjem, og langtidsopphold på sykehjemmet – og / ev. kjøp av spesialiserte plasser i andre kommuner.

Framskrivning av befolkningssammensetningen viser at det i Sør-Aurdal blir flere eldre som vil trenge hjelp, mens andelen i yrkesaktiv alder reduseres tilsvarende.

Dette samstemmer med de aller fleste andre kommuner i distrikts Norge. Det er allerede mangel på helsepersonell i store deler av landet, og dette er også tydelig merkbart i Sør-Aurdal.

​Framover vil kommuner måtte øke fokus mot pleie- og omsorgssektoren grunnet økning i antall eldre. For å lykkes med planlegging for framtida, trengs det at kommunen, bedrifter, frivillige og alle andre innbyggere bidrar for å skape et mer aldersvennlig samfunn og samarbeider. Den enkelte innbygger må selv bidra med å redusere eget hjelpebehov som f. eks. å være fysisk og sosialt aktiv, tilpasse bolig og benytte hjelpemidler.

 Kommunen har plikt til å sørge for nødvendige, forsvarlige og verdige tjenester for de som har behov for det. Det skal gis riktige tjenester til rett tid og i tilstrekkelig omfang.

Økning i antall eldre sammen reduksjon i antall yrkesaktive, vil gjøre riktige tjenester enda viktigere i tida framover, slik at de som trenger hjelp får den hjelpa de trenger.

Helhetlig innsatstrapp